Digital skole i Frogn

Innhold

Digital skole

Under arbeid mai-sept 2018

Om innføringen

Digitale ferdigheter er viktig for videre skolegang, yrkes- og samfunnsliv. Digitalisering handler om å gjøre ting på nye måter med teknologi for å oppnå ønskede effekter. Skole har hatt høy politisk prioritering i Frogn gjennom flere år, og digitaliseringen er blitt sikret med økonomiske midler. Prosjektet startet høsten 2014 og varer til sommeren 2019. Da går det over i ny driftsorganisering.

For å få utnyttet IKT til å gi gevinster krever det målrettede skoleledere som leder prosessen med å innrette bruk av IKT på sin skole, slik at utstyr, infrastruktur, organisering av virksomheten, kompetansenivå hos alle ansatte og sikkerheten, er elementer som arbeider mot de samme overordnete utviklingsmålene man har satt seg for skolen sin. Frognskolen har ca 170 årsverk (antall ansatte) som skal levere god undervisning.

I Frognskolen har skolene blitt rullet inn i faser, men fra 2019/20 kan skolene i større grad gå i samme takt fremover. Alle elever skal få kompetanse til å tilegne seg nye digitale ferdigheter, og ikke minst oppleve at teknologi har en hensiktsmessig plass i alle fag. For å oppnå dette vil 2019 få et spesielt fokus m.h.t. kursing og deling av god praksis.

Prosjektet startet 2014 og går ut 2019, og er organisert med styringsgruppe, prosjektleder og superbrukergruppe. Prosjektet har ulike aspekter:

Juridisk

Personvern (GDPR), lover og forskrifter, databehandleravtaler,   IKT-kontrakter og ordensreglement

Pedagogisk utvikling

Utvikling av undervisningspraksis, tilpasset opplæring,   lese/skrivestøttende aktiviteter, kreativ og relevant, samhandling, nettvett,   grunnleggende ferdigheter

 

Digital kompetanse er komplekst:

- informasjonskompetanse - navigere, lagre, strukturere, forstå   algoritmer, tolke komplekse kilder, se ulike synsvinkler, opphavsrett etc

- kommunikasjonskompetanse - samskriving, sosial kompetanse på   nett, ytringsfrihet og medborgerskap, nettvett og kultur,  konflikthåndtering, publisering, beskytte   informasjon etc

- digitalisering og teknisk kompetanse - bruk av utstyr,   beskytte enheter, hva lagres hvor, bevissthet om ergonomi, avhengighet,   stress.

Teknisk

Infrastruktur, støttesystemer, integrasjoner, rutiner for   administrering av maskiner og applikasjoner/elektroniske læremidler

Involvering av foresatte og elever

God informasjonsflyt, opplæring der det er nødvendig

 

Teknologien er et verktøy som skal åpne for flere læringsstrategier med klare læringsmål, vurderingskriterier, aktiviteter og læringsstier. Bilder, skrift, film og lyd gir sammen mulighet for økt læring, forutsatt hensiktsmessig og planlagt bruk i undervisningssituasjoner. Teknologi er ikke noe som erstatter læreren eller alle lærebøker, det skal øke metodekofferten og mulighetene for variert og tilpasset undervisning. Det er også et mål at satsingen medfører økt hjem-skole-samarbeid.

Personvernerklæring/GDPR

Personvernerklæring Frognskolen

IKTplan.no

Frognskolen bruker IKT-plan

  • digitale aktiviteter og kompetansepakker til barnehagene
  • en progresjonsplan for digitale ferdigheter i grunnskole og vgo
  • hjelp til å heve elevenes digitale ferdigheter gjennom arbeide med fag
  • hjelp til å heve lærers digitale kompetanse gjennom skolebasert kompetanseutvikling​

For grunnskole viser IKT-plan kompetansemål innen digitale ferdigheter som er felles for alle fag på ulike trinn.

Informasjon/veiledning for foresatte

Hensikten med nettbrett er at det skal brukes for å fremme læring. Et nettbrett er et av flere hjelpemidler med mange muligheter – både for klok og uklok håndtering. Dette dokumentet er ment som rådgivende, og en oppfordring til at foreldre engasjerer seg i elevens læring ved bruk av nettbrett.

Praten med barnet og mulige kjøreregler hjemme

  • Ta praten med barna, " Hvordan har du det på nettet?"
  • Hva betyr nett&brett for oss?
  • Hvor mye skjermtid til overs til fritid?
  • Lag kjøreregler, ta barna med
  • Digital dannelse - vær gode rollemodeller
  • Dere og lærere bestemmer
  • Lag gode praktiske rutiner

Lær sammen med barnet ditt og sett kloke grenser i tråd med elevens alder og modenhet

  • Interessen din øker elevens læring og motivasjon. La barnet være den aktive. Barnets lekse kan være å lære deg det hun eller han har lært. Benytt sjansen!
  • Hjemme bestemmer foreldrene over bruk av nettbrett på samme måte som dere bestemmer over bruk av telefon, PC o.a. Du kan legge inn en streng policy, men erfaring fra flere kommuner tilsier at da blir nettbrettet mindre brukt til skolearbeid. På skolen beskyttes nettbruk av brannmur.
  • Multitasking og/eller bakgrunnsmusikk er ikke et klokt valg for alle.
  • Nettbrettet tas ikke med til måltider.
  • Digital kompetanse handler også̊ om hva eleven skal gjøre dersom det dukker opp uønsket innhold og at eleven selv må unngå å skape uønsket innhold på nett. Snakk med barnet om hvordan de har det på nettet.

Helse, søvn og nettbrett

  • Sett grenser for skjermtid hjemme.
  • Hjelp ungdommen til å variere sittestilling og bruke støtten i dekslet samt sjekke at lysstyrken ikke er for høy, og til å se på lang avstand innimellom.
  • Hjelp ungdommen til noen ganger å legge vekk alle skjermer: Den viktigste kommunikasjonen mellom mennesker skjer ansikt til ansikt.
  • Vi anbefaler at skjermtid avsluttes minst en time før sengetid og at nettbrettet legges i familiens fellesområde om natten, altså ute av soverommet – sammen med andre digitalt kommunikasjonsutstyr.

Fritidsaktiviteter og ferie

  • Bruk av nettbrettet til andre aktiviteter enn skolearbeid kan bare skje dersom dette ikke kommer i konflikt med skolearbeidet. Dette gjelder både for tidsbruk og lagringsplass.
  • Skal barnet på en usikret aktivitet umiddelbart etter skoletid, kan nettbrettet leveres lærer eller skolens kontor, som oppbevarer læringsbrettet innlåst på skolen. Læringsbrettet må hentes etter aktiviteten og innen en halv time før tilsynsvakt går for kvelden.
  • Nettbrettet samles inn før sommerferien, lader tar eleven vare på hjemme.

Filter mot vold og voksensider på småskoletrinnet

Det viktigste filteret sitter i brukerens hode, derfor er arbeidet med skikk og bruk, og sikkerhet på nett, en viktig del av skolenes arbeid når digitale lærmidler benyttes. Vi henviser blant annet til www.iktplan.no og www.dubestemmer.no

Frogn kommune har aktivert filter utover det generelle på elevenes iPad på barnetrinnet, og jobber med å få på plass tilsvarende løsninger for Windows10-brettene.

Frogn kommune har aktivert innholdsfilter på alle nettbrett tilhørende elever fra og med 1-trinn til og med 7-trinn. Formålet med filteret er å begrense tilgang til innhold for voksene. Det vil forekomme at elevene blir utsatt for uønsket innhold som ikke har blitt fanget opp av filteret. Det er derfor viktig at vi ruster elevene best mulig til å håndtere situasjoner hvor de blir møtt med innhold som kanskje ikke egner seg for barn. Filteret fjerner det meste av uønsket innhold, men må suppleres opp av kontinuerlig arbeid med nettvett og nettdannelse fra både skolen og hjemmet.

Virker filteret andre steder enn på skolen?

Filteret er låst til iPaden. Det er alltid aktivt uansett hvor eleven måtte være koblet til internett.

Hvem styrer filteret?

Filteret er levert av Apple internasjonalt. Det er en del av deres restriksjonspakke som er ment for å begrense innhold for voksene.  

Hvordan virker filteret?

Innhold ved søk og bruk av internett scannes. Basert på et stort sett kriterier vurderes innholdet opp mot barn som målgruppe. Dette filtrer vekk det groveste innholdet og det meste av innhold som ikke egner seg for barn. Noe vil slippe igjennomda det kan være i grenseland eller er kamuflert som uskyldig innhold. 

Eksempel på innhold som ikke blir filtrert vekk kan være nyhetsartikler fra nettmedier. Nettmedier som Aftenposten eller VG publiserer artikler som inneholder eksempelvis nakenhet eller kriminalsaker. Dette vil ikke i stor grad bli filtrert vekk da nettmediene regnes som seriøse og trygge aktører.

Det vil også oppstå situasjoner hvor innhold som i utgangspunktet er regnet som trygt og nyttig for barn blir filtrert vekk. Eksempel på dette er NRK Supers videoer som sex og samliv.

Hvor effektivt er filteret?

Filteret fjerner det groveste innholdet og det meste av uønsket innhold ved vanlig søk. I de tilfeller hvor eleven bevisst ønsker å finne uønsket innhold finnes det alltid veier rundt. Filteret alene er ikke en garanti for å vaske vekk uønsket innhold. Teknologien hjelper med å fjerne uønsket innhold ved vanlig bruk, men det må suppleres med proaktiv og reaktiv nettdannelse og kontinuerlig jobbing med nettvett. 

Kan vi som foreldre endre på restriksjonene?

Det lar seg dessverre ikke gjøre. Innstillingene settes sentralt fra og låses ned slik at eleven selv ikke skal ha mulighet til å endre på innstillingene. Frogn kommune vurderer kontinuerlige bruk av restriksjoner, filter og andre løsninger for å gi elevene en tryggest mulig netthverdag. Ved sentral styring av restriksjonene tillater det oss å endre på innstillinger etter hvert som teknologien utvikler seg og gir nye muligheter. Dette lar seg ikke gjøre hvis innstillingene settes manuelt på det enkelte nettbrett

Utlån av pc/Pad og andre elektroniske verktøy

Alle elever og foresatte signerer en utlånsavtale (kontrakt) ved utlevering av elektroniske læremidler.

Utlånsavtalen har vedlegg som beskriver a) kjøreregler b) nettvett  c) erstatningsansvar.  og d) lenke til ordensreglemntet.

Utlånsavtale for elektroniske læremidler - med vedlegg.pdf

Følgebrev til faktura ved erstaningsansvar

Ergonomi

Disse tipsene har som mål å bidra til å forebygge plager. Rådene er de samme gamle og kjente for alle typer stillesittende skriveaktiviteter, i tillegg til at du bør ha et aktivt forhold til lysstyrken på skjermen.

Klikk her for å lese mer om ergonomi

Gode tips til arbeidet

Gode arbeidsøkter

Disse rådene har som mål å bidra til gode og kontinuerlige arbeidsøkter, og å hjelpe deg med å ha tilstrekkelig oversikt over skolehverdagen og forpliktelsene. 

  • Multitasking er ikke forenlig med god læring. Man kan ikke se på TV, være på Facebook og jobbe med krevende lekser samtidig.
  • Skru av push-meldinger fra sosiale medier, både lyd og på skjerm, så blir du ikke fristet til å spore av fra det du holder på med. Sosiale medier kan du heller følge fra telefonen din.
  • Ikke sjekk meldinger eller ta telefoner når du holder på noe annet. Sett mobil osv. på lydløs når du må konsentrere deg om noe, og bruk de små, hyppige arbeidspausene til faktisk å ta pause og bevege deg. Utsett for eksempel til  hver tredje og litt større pause med å sjekke meldinger og oppdatere deg på sosiale medier.
  • Få alt på ett sted: Abonner på leksene i kalenderen din (legg til som webcal).
  • Få alt på ett sted: Abonner på nyheter/meldinger/oppslag som gjelder deg og din klasse (varsler fra itslearning eller rss som epost).
  • Egenkontroll: Antall anmerkninger og passerte frister forteller noe om graden av oversikt og om produktivitet/distraksjoner.

 

Kilder: Barnevakten.no jobbsmartere.no

 

Skjermtid 

Disse rådene har som mål å bidra til god nattesøvn og færre konflikter i hjemmet. Det blir sentralt å skille mellom skolebruk og underholdningsbruk.

 

  • Det      er viktig at foreldre er oppmerksom på at man både vil ha en      læringsorientert skjermtid som er knyttet til lekser og skolearbeid, og en      mer underholdningsorientert skjermtid som er knyttet til TV,      mobiltelefoni, PC-spill, nettbrett, m.m. Fra forskningen ser man at de som      har en tydelig læringsorientert skjermtid og oppfølging av foreldrene, har      et bedre faglig og læringsorientert bruksmønster også på skolen.
  • Det      er naturlig at den mer underholdnings-/lekpregede skjermtiden får inntil      90. min. (f.eks. TV, PC-spill, o.l.), mens den mer læringsorienterte      (lekser, o.l.) skjermtiden bør tilpasses skoletrinn og cirka ha 90. min.      pr. dag.
  • For      tenåringer er det ofte at skjermtid på sosiale medier eller      mobiltelefoni pågår langt utover normal leggetid. For å sikre gode      søvnrutiner må foreldre lage regler og rutiner for dette sammen med      ungdommen for å unngå de problemene som oppstår som følge av for eksempel      søvnmangel.
  • Man      bør slutte med skjermaktivitet 60 minutter før man legger seg.
  • Det      er naturlig at PC/TV/nettbrett delvis er plassert på rommene til      ungdommene og delvis i fellesrommene i hjemmene. Man bør avtale hvilke      regler som gjelder for bruken av dette. Det er ikke nødvendig for      skolearbeidet at iPaden overnatter på soverommet.
  • Man      bør også uttrykke klart at man som foreldre ønsker å være «tett på»      ungdommen når de har skjermtid – ikke for å kontrollere, men for at de      skal vite at man bryr seg om dem også når de er i «det virtuelle rom».

 

Kilder: Barnevakten.no – ekspertråd: Hva er passende tidsbruk foran skjermen? Barnevakten.no – digital dannelse og skjermtid Problemspilling.no Medietilsynet.no 

 

Sosiale medier

Disse rådene har som mål å hjelpe deg med å beskytte ting om deg selv som du ikke ønsker å dele, og å unngå å gjøre noe på nettet som kan gi deg vansker i fremtiden. Hovedregel: Selv om noe er mulig, er det ikke sikkert det er lovlig – og selv om noe er både mulig og lovlig, er det uansett ikke sikkert at det er klokt. Den avgjørelsen må du ta selv.

 

  • Skolen      gir opplæring i sikkerhet og i juridiske forhold som personvern,      trakassering og åndsverklovgiving, og tar elevene med i refleksjon rundt      atferd i digitale omgivelser.
  • Fem      sentrale tips for et godt liv på det sosiale nettet:

 

  1. Ha et      bevisst forhold til personverninnstillingene alle steder      der du har en profil, og del aldri passord.
  2. Slettmeg.no klarer      nok mye, men ikke alt. Uansett hva du deler om deg selv på      nettet, vil det en eller annen gang bli synlig for oss andre her på      utsiden – venner, lærere, uvenner, arbeidsgivere og bestemor. Det er noe å      tenke på.
  3. Vent      i fem minutter og tenk deg om en gang til før du      poster/sender/deler noe når du er sint, sjalu eller lei deg.
  4. Ikke      del informasjon om andre eller bilder med andre på uten      at de selv nettopp har fortalt deg at det er greit.
  5. Hvis      du kommer borti noe du ikke synes er OK, er det bare å logge      av. Du må si ifra til en voksen, og det er lurt å prøve å ta en      skjermdump. Du kan tipse/varsle Politiet med «rød knapp» (tips.kripos.no).      Hvis du ble utsatt for noe som ikke er lovlig, må du også anmelde      forholdet – det kan hindre andre fra å bli utsatt for det samme senere.

 

Kilder/les mer:

 

Ofte stilte spørsmål

Skolene får ofte små og store spørsmål. Vi har samlet noen av de her.

Har du spørsmål du ikke finner svar på: kontakt prosjektleder Kari Veidahl Aagaard.

e-post: kari.aagaard@frogn.kommune.no tlf: 91315223

Les ofte stilte spørsmål her

Applikasjoner og elektroniske læremidler

En del læremidler har Frognskolen kommunelisens på, mens en del app’er kjøpes inn mer spesifikt.

Hvert barn har en katalog på sitt nettbrett som viser hvilke app’er som er tilgjengelig og som skal brukes. Frognskolen jobber med å samkjøre omfanget av utvalg for hvert hovedtrinn, og vil vurdere om alt alle skolene skal få alt tilgjengelig for alle på trinnene de kan være aktuelle for.

Lenker til nyttige sider

Nettartikler om digitalisering i utdanning

Hvordan ivareta dybdelesing i en digital verden?

https://lesesenteret.uis.no/om-lesesenteret/aktuelt/intervju-med-e-read-aktuelle-maryanne-wolf-hvordan-ivareta-dybdelesing-i-en-digital-verden-article125614-12719.html

Undergraver digitalisering det gode læringsarbeidet?

https://forskning.no/blogg/lesesenteret/vi-skremmes-bort-fra-digitalisering-av-skolen-på-dårlig-grunnlag

Forskningsfeltet rundt digitalisering av barnehager og skoler er ungt, perspektivene er mange og det er få enkle svar.

https://lesesenteret.uis.no/forskning/forskningsartikler/hva-snakker-vi-om-nar-vi-snakker-om-digitalisering-i-skolen-article124317-12576.html

https://www.uv.uio.no/forskning/satsinger/fiks/om/aktuelt/aktuelle-saker/2018/skolene-onsker-kunnskap-om-digitalisering-og-dybdelaring.html

http://www.statped.no/statpedmagasinet/3-2017/digitalisering/digitaliseringen-skal-inkludere-alle/

https://utdanningsforskning.no/artikler/--vi-ma-ta-pa-alvor-det-forskningen-viser-om-lesing-pa-skjerm-og-papir/

https://utdanningsforskning.no/artikler/avliver-myten-om-de-digitale-barna/

https://utdanningsforskning.no/artikler/lareres-mestringsforventninger-til-a-undervise-i-teknologirike-laringsomgivelser-og-deres-opplevde-utfordringer/