Digital skole i Frogn

Innhold

Den digitale Frognskolen

Digitalisering handler om mer enn IT-utstyr. Det skal være gode pedagogiske verktøy og elever og lærer skal utvikle en god digital kompetanse. Implementering av digitale verktøy skal bidra til å støtte opp for læring - ikke overta for læreren. 

Digital pedagogikk handler ikke bare om apper, digitale læremidler og IKT-verktøy, men minst like mye om mulighetene for elevaktiv undervisning som fremmer slikt som dybdelæring, samhandling, språkutvikling, matematisk forståelse, digital dannelse, kommunikasjon, vurdering for læring og kreativitet. 

Slik utviklingen er nå blir skolene stadig mer digitalisert og teknologien blir synligere i klasserommene. Frognskolen setter fokus på eleven og samspillet mellom lærer og elev. Det er her grunnlaget for god læring starter. Det å gi opplæring til læreren i de digitale verktøyene er viktig for at de skal kunne formidle kunnskap videre til elevene – samtidig som man opprettholder den gode relasjonen. Teknologi skal være et hjelpemiddel i denne relasjonen og skape tilgjengelighet for verktøy, informasjon og aktiviteter for læring. 

Fordeler med å implementere digitale verktøy i skolen

I tillegg til at det forenkler læringsprosessen og kan gjøre undervisningen enda morsommere for elevene, kan bruk av digitale verktøy også kunne frigjøre planleggingstid for lærere. Et eksempel på dette kan være at den tiden lærere vanligvis ville brukt ved kopimaskinen nå kan brukes til andre viktige gjøremål og elevkontakt. Både lærere, elever og foresatte kan ved hjelp av digitale verktøy enklere holde styr på ark, oppgaver, ukeplaner og informasjon til hjemmet. I tillegg genererer det miljømessige fordeler.

Digitale verktøy legger også opp til å enklere kunne arbeide i tråd med fagfornyelsen med tanke på tverrfaglig arbeid og spennende prosjekter. Delingsmulighetene er en fordel i samarbeid i både enkeltfag og på tvers av fag, mellom lærere og elever. Med dette kan man som lærer også følge opp hver enkelt elev og deres utvikling i faget. Det blir enklere å fokusere på formative vurderingsformer ved å i større grad kunne delta og tilbakemelde underveis gjennom hele læringsprosessen til hver enkelt elev.

Læreren er fortsatt nøkkelen

Det er ikke vanskelig å forstå at innføring av digitale verktøy i klasserommet kan oppleves som store omveltninger. Ny teknologi fører til endring i praksis, og det krever at man er motivert for endring i skolen.

Læreren er den viktigste støttespilleren og motivatoren i klasserommet. Bruk av digitale verktøy i undervisningen må føre til at lærere videreutvikle din undervisningspraksis. Målet er en endring til ny praksis der det er riktig, ikke dobbel praksis. Læringsteknologien skal gi støtte til økt læringsutbytte for elevene. For at dette skal la seg gjøre, er det nødvendig å sette relasjonen mellom lærer og den enkelte elev i fokus. Det er denne relasjonen som skaper en trygg elev som ønsker å tilegne seg ny kunnskap samtidig som det danner grunnlaget for muligheten til å innføre digitale hjelpemidler. 

Fagfornyelsen

Digitale verktøy legger også opp til å enklere kunne arbeide i tråd med fagfornyelsen med tanke på tverrfaglig arbeid og spennende prosjekter. Delingsmulighetene er en kjempefordel i samarbeid i både enkeltfag og på tvers av fag, mellom lærere og elever. Med dette kan man som lærer også følge opp hver enkelt elev og deres utvikling i faget. Det blir enklere å fokusere på formative vurderingsformer ved å i større grad kunne delta og tilbakemelde underveis gjennom hele læringsprosessen til hver enkelt elev.

Digital pedagogikk handler om mer enn digitale læremidler og ikt-verktøy

Dybdelæring, samhandling, kommunikasjon, digital dannelse, språkutvikling, matematisk forståelse, informasjonshåndtering og kreativitet er bare noe av det som utgjør den digitale pedagogikken i praksis. Den digitale pedagogikken skal forankres i elevene og deres behov. Vi tar alltid utgangspunkt i elevens behov i klasserommet og hvilken pedagogikk og arbeidsmetoder den enkelte skolen ønsker å benytte når vi skal hjelpe deg som lærer med å oppnå et godt læringsutbytte hos deg og dine elever. 

Cooperative Learning (CL) – satsingsområde i Frognskolen

I Frognskolen er sosial læring sammen med faglig læring et satsingsområde. CL har en rekke strukturelle og andre verktøy som hjelper elevene til å utforske egne ideer og utvikle sin forståelse i samarbeid med andre.

Dialog i klasserommet er vesentlig for dybdelæring. Dialog er lærerens vindu inn til elevenes tenkning. Ved å lytte til hvordan elevene tenker får lærer verdifull informasjon som kan forbedre læreres utfordringer, støtte og planlegging av neste læringsaktivitet. 

Både norsk - og internasjonal forskning er klar på hva som gir mest effektiv læring:

-       Læring som er kognitivt aktiv, lar elevene utforske egne ideer

-       Læring som er satt i meningsfull kontekst

-       Læring som skjer i samarbeid med andre

-       Læring som inneholder refleksjon underveis

-       Læring som er mediert av lærer, ikke bare formidlet. Det betyr at læreren stiller spørsmål som gjør at elevene kommer videre i sin læring. 

-       Læring som er utfordrende på en måte som gjør den interessant for elevene og får dem til å legge mer engasjement i arbeidet.

Ord og uttrykk i den digitale skolen

Både utstyr og læremidler utvikles. Det følger med mange ord og uttrykk som ikke alle kjenner, eller kanskje ikke ser forskjell på. 

Når det gjelder digitaliseringen kategoriserer vi ressurser slik:

-       Læringsverktøy - som Microsoft O365 etc

-       Læringsressurser - adresserer ikke spesifikt i fht kompetansemål

-       Læremidler - innhold som produseres spesifikt for å adressere kompetansemål

-       Læremiddelsamlinger - tverrfaglige tema

 

Lurer du på hva algoritmisk tankegang er? Det er i utgangspunktet knyttet til programmering, men brukes nå i langt større sammenheng. Det er en problemløsningsmetode, og betyr å vurdere hvilke steg som skal til for å løse et problem. Dette er bare ett av mange ord elever og lærere møter i dagens skole, i fagbøker og i digitale læremidler. 

Her kan du finne en ordliste Utdanningsdirektoratet har laget. 

 

Prosjektet "Digital skole" 2014-2019

Prosjektet "Digital skole" startet i 2014 med teknisk grunnarbeid. Riktig oppsett, infrastruktur og systemer skulle sørge for at elever og lærere skulle kunne benytte nytt utstyr og nye løsninger hensiktsmessig. En stor og krevende jobb ble startet i 2014. 

Ved skolestart 2017 ble denne artikkelen publisert både i Frogn og av en av våre tekniske samarbeidspartnere/leverandører.

Om innføringen og prosjektperioden 2014-2019

Digitale ferdigheter er viktig for videre skolegang, yrkes- og samfunnsliv. Digitalisering handler om å gjøre ting på nye måter med teknologi for å oppnå ønskede effekter. Skole har hatt høy politisk prioritering i Frogn gjennom flere år, og digitaliseringen er blitt sikret med økonomiske midler. Prosjektet startet høsten 2014 og varer til sommeren 2019. Da går det over i ny driftsorganisering.

For å få utnyttet IKT til å gi gevinster krever det målrettede skoleledere som leder prosessen med å innrette bruk av IKT på sin skole, slik at utstyr, infrastruktur, organisering av virksomheten, kompetansenivå hos alle ansatte og sikkerheten, er elementer som arbeider mot de samme overordnete utviklingsmålene man har satt seg for skolen sin. Frognskolen har ca 170 årsverk (antall ansatte) som skal levere god undervisning.

I Frognskolen har skolene blitt rullet inn i faser, men fra 2019/20 kan skolene i større grad gå i samme takt fremover. Alle elever skal få kompetanse til å tilegne seg nye digitale ferdigheter, og ikke minst oppleve at teknologi har en hensiktsmessig plass i alle fag. For å oppnå dette vil 2019 få et spesielt fokus m.h.t. kursing og deling av god praksis.

Prosjektet startet 2014 og går ut 2019, og er organisert med styringsgruppe, prosjektleder og superbrukergruppe. Prosjektet har ulike aspekter:

Juridisk

Personvern (GDPR), lover og forskrifter, databehandleravtaler,   IKT-kontrakter og ordensreglement

Pedagogisk utvikling

Utvikling av undervisningspraksis, tilpasset opplæring,   lese/skrivestøttende aktiviteter, kreativ og relevant, samhandling, nettvett,   grunnleggende ferdigheter

 

Digital kompetanse er komplekst:

- informasjonskompetanse - navigere, lagre, strukturere, forstå   algoritmer, tolke komplekse kilder, se ulike synsvinkler, opphavsrett etc

- kommunikasjonskompetanse - samskriving, sosial kompetanse på   nett, ytringsfrihet og medborgerskap, nettvett og kultur,  konflikthåndtering, publisering, beskytte   informasjon etc

- digitalisering og teknisk kompetanse - bruk av utstyr,   beskytte enheter, hva lagres hvor, bevissthet om ergonomi, avhengighet,   stress.

Teknisk

Infrastruktur, støttesystemer, integrasjoner, rutiner for   administrering av maskiner og applikasjoner/elektroniske læremidler

Involvering av foresatte og elever

God informasjonsflyt, opplæring der det er nødvendig

 

Teknologien er et verktøy som skal åpne for flere læringsstrategier med klare læringsmål, vurderingskriterier, aktiviteter og læringsstier. Bilder, skrift, film og lyd gir sammen mulighet for økt læring, forutsatt hensiktsmessig og planlagt bruk i undervisningssituasjoner. Teknologi er ikke noe som erstatter læreren eller alle lærebøker, det skal øke metodekofferten og mulighetene for variert og tilpasset undervisning. Det er også et mål at satsingen medfører økt hjem-skole-samarbeid.

Digitale møter og kommunikasjon - ordensregler, rutiner og personvern 

Frognskolen har fokus på personvern for elever og ansatte.

Læremidler vurderes mht personvern før de tas i bruk. Det betyr f.eks at gratis apper med reklame, som henter inn flere opplysninger om hver bruker enn de vi betaler for, ikke godtas i undervising. Det betyr også slikt som rutiner og sikkerhet knyttet til brukernavn og passord.

Vi tar brudd på personvernet alvorlig når det skjer. For det vil kunne skje, det er mennesker som behandler opplysninger og verktøy. 

Skolenes ordensreglement

Frognskolens ordensreglemet gjelder i både fysiske og digitale møtearenaer. Dette kommer også frem i prosedyrer/rutiner for digitale møter/arenaer

Prosedyrer for bruk av Teams: undervisning, fagmøter og sensitive samtaler

Alle ansatte i Frognskolen, kan bruke Teams til møter der det er hensiktsmessig, og/eller hvis fysiske møter ikke er mulig. Husk å sikre at dere har oversikt over hvem som deltar på møtet/er i samme rom. Sensitive samtaler bør legges til rette for fysisk på skolen, men egen prosedyre for dette er laget og ligger tilgjengelig på fellesteam for alle ansatte i Frognskolen, og her:.

Teams til bruk i undervisning og fagmøter

For deg som deltar på Teamsmøter

For deg som er ansatt i Frognskolen: Vær varsom plakat

Når Teams brukes til sensitive samtaler:

Dette er en rutine ment for skoleledere, sosiallærere, rådgivere og kontaktlærere som trenger å følge opp elever i sårbare situasjoner når det ikke er mulig med fysiske møter. For å sikre personvernet har vi laget noen premisser for vellykkede møter. 

Datatilsynet om forskjell på personopplysninger og sensitive personopplysninger: Prosedyrebeskrivelse for kommunikasjon skole-hjem

Elektronisk kommunikasjon mellom skole og elev/foreldre

I skolehverdagen er det flere former for elektronisk kommunikasjon mellom skole og hjem. Det kan være mange opplysninger foreldre ønsker å sende skolen. Skolene og foreldre bruker itslearning, Transponder, e-post og sms. Vi har derfor laget en beskrivelse av kommunikasjonen på disse mediene.

Vi ønsker minst mulig bruk av sms, Transponder er tryggere. E-post fra foreldre kan inneholde mye informasjon, og skolen skal derfor ikke la all informasjonen følge med i kommunikasjonen videre. 

Hvordan kommunikasjonen kan og bør foregå, kan leses i denne rutinen for elektronisk kommunikasjon.

Datatilsynet og FUG har gode sider ang barn, unge og skole

Vet du om f.eks klasselister kan deles ut? Datatilsynets side ang personvern; barn, unge og skole. 

Hva sier FUG om hvilken informasjon foreldre har krav på? I tillegg til behov for, og rett til, riktig og nødvndig informasjon om eget barn, har barnet et eget personvern som øker med alder. FUG har spørsmål og svar på sin side

Personvernerklæring for Frognskolen

Personvernerklæring Frognskolen

Hva er nettbasert undervisning?

Nettbasert undervisning er gjenomføring av undervisning og tilrettelegging for elevers læring utelukkende ved å bruke internett, uten fysiske møter med elevene. Undervisningen kan være direkte kommunikasjon (chat, video) eller ikke direkte (oppgaver som leveres digitalt og som dere f.eks prater om senere), eller en kombinasjon. Det omtales også som nettundervisning, online undervisning, fjernundervisning, digital undervisning og IKT basert undervisning.

Digitale arbeidsplattformer

Frognskolen har ulike arbeidsplattformer for ansatte og elever. 

Microsoft 365 (tidligere Office-pakken)

Plattformen inneholder verktøy som bla Teams og OneNote. Teams brukes i dag mest til videosamtaler/undervisning, men kan også brukes til fildeling/samskriving for ansatte og elever. OneNote er integrert i Teams, men kan også brukes utenfor. OneNote er et underveisverktøy i skolene.

Showbie

Showbie brukes på barneskolene med iPad. Plattformen er et sted for innleveringer, kommunikasjon og underveisvurderinger digitalt. Har ikke samme sikkerhetsnivå som læringsplattformen Itslearning. 

Itslearning

Itslearning brukes i størst grad på Dyrløkkeåsen og Seiersten. Kravet til sikkerhet ang halvårsvurderinger og innleveringer kyttet til vurderinger med og uten karakter på ungdomstrinnet er avgjørende viktig. 

Itslearning er en skybasert og sikker læringsplattform i tråd med nye læreplaner. Elevene får oversikt over sine fag med tilhørende planer, kalender, oppgaver, gjøremål og innleveringer. Elevene ser også sine underveisvurderinger, kan legge inn refleksjon på egen læring gjennom egenvurderinger og følge sin utvikling i både vurderingsboken og på fremdriftsrapporter. I løpet av våren 2021 får også foreldrene tilgang til deler av plattformen.

Itslearning kan brukes som kommunikasjonskanal for oppgaver og planer, video og bilder, informasjon om aktuelle fag/temadager. Lærere kan kommunisere med elevene og involvere foreldre. Kommunikasjonen kan være automatiserte varsler, oppslag med kunngjøringer, masseutsendinger eller direktemeldinger. 

Plattformen er et sted for samarbeid med gruppeoppgaver, prosjekter og online undervisning som også har integrasjon med Microsoft Teams. Itslearning inneholder også et bibliotek der lærere kan dele sine opplegg og dra nytte av andres, både innad i skolen/kommunen og internasjonalt.

Skolen lagrer halvårsvurderinger og karakterer i elevens digitale arkivmappe, dette blir lagret i tråd med Lov om behandling av personopplysninger samt iht GDPR.

Når eleven slutter på skolen slettes dataene i plattformen. Evt arkivverdig informasjon kan lagres i kommunens sak/arkiv system.

Hvilken informasjon har foreldre tilgang til?

Innføring av digitale læringsplattformer skal i utgangspunktet ikke svekke elevens personvern. når man vurderer hva fore- satte skal ha innsyn i, kan det derfor være hensiktsmessig å ta utgangspunkt i informasjonsflyt mellom elev og skole, elev og andre elever/venner og skole-hjem i en skolehverdag uten digitale løsninger.

Oppgaver, om oppgaven er påbegynt eller fullført, halvårsvurderinger og info til utviklingssamtaler, vurderinger fra lærer/karakterer. Foreldre har ikke krav på å se elevenes arbeid eller deres egne vurderinger. Dette er ikke opp til Frogn å vurdere, Itslearning har stengt den muligheten etter føringer fra Datatilsynet. Da må foreldre sitte sammen med barnet, og barnet må selv vise frem dette. Viktig å vite at barnet kan ikke pålegges å gi fra seg passordet. 

IKT-senteret (nå Utdanningsdirektoratet) har tidligere utarbeidet - sammen med FUG og Datatilsynet - en veiledning for foresattes tilgang til skolens digitale læringsplattform. I denne sammenheng kan side 15 være av spesiell interesse. 

Utvikling: Læringsteknologi og Profesjonsfaglig digital kompetanse 

I tiden fremover vil skolene og lærere kunne oppleve i mindre og større grad en form for hybrid undervisning. Det betyr at lærere kan få ansvar for en blanding av elever som er på skolen, og enkeltelever eller grupper som har digital undervisning samtidig.

Å utvikle lærerens digitale kompetanse er viktig individuelt og kollektivt. Samtidig utvikles stadig ny læringsstøttende teknologi, og i samarbeid med StorFollo IKT og samarbeidskommunene Ås og Vestby, testes og vurderes teknologien før eventuelt innkjøp. 

PfDK

PfDK står for profesjonsfaglig digital kompetanse. Det er en omfattende og sammensatt kompetanse. Vi har lærere som har videreutdannet seg innenfor dette feltet, og jobber langsiktig med å utvikle kompetansen hos alle ansatte. 

Her kan du lese om hvilken kompetanse Utdanningsdirektoratet legger i "PfDK"

Læringsteknologi

Dette er verktøy og utstyr som støtter opplæring. Det kan være smarte tavler, roboter, mikrofoner i klasserommet, utstyr for hørsels/synshemmede og andre funksjonshemminger, VR (virtuell virkelighet) og AR (utvidet virkelighet), 360 kamera og annet. 

Digital transformasjon 

Læring skjer "analogt" inne i mennesket, det digitale skal bistå faglig og fagovergripende. Hvordan designer lærere elevaktiv undervisning som også bl.a bidrar til å trene på sosiale ferdigheter og gode vurderingssituasjoner? Hva løfter elevsentrert undervisning i dag, og hvordan kan teknologien forsterke læringsprosessene?

Har skolene bare blitt digitalisert, eller skjer det også en digital transformasjon, som handler om mer enn teknologi? Altså: Har det skjedd, og skjer det en endring i undervisningspraksisen og elevenes opplevelser og læring?

Frognskolen ønsker å følge utviklingen av kultur for læring, utvikling av digitale ferdigheter, og hvordan bruken av IKT bidrar til transformasjonen. 

Undersøkelse for økt bevissthet og refleksjon

Frognskolen hadde i prosjektperioden en undersøkelse for å sjekke grad av medvirkning, informasjonsflyt, opplæring osv. Fra 2021 kommer en helt ny type undersøkelse som Frogn utvikler sammen med Conexus AS i Drammen. 

Hensikt med undersøkelsen

Hensikten med denne undersøkelsen er å øke bevissthet og å skape refleksjon og motivasjon for egen utvikling av digitale ferdigheter, hos lærere og elever. Målet er at lærere endrer, ikke produserer/jobber mer. 

Frognskolen har en overordnet kvalitetsplan med prioriterte områder der ledelse og ansatte skal utvikle seg. Motivasjon og refleksjon er viktige stikkord, på alle nivåer. I denne sammenhengen skal IKT kunne bidra til et inkluderende og bedre tilpasset læringsmiljø, variert og motiverende undervisning og elevaktiviteter. 

Etter at det digitale prosjektet startet i 2014 har det skjedd en stor utvikling både teknisk, mht sikkerhet og personvern, og ikke minst når det gjelder bruken av IKT i undervisningen. En del områder innen bruk av IKT i skolen utviklet seg raskere etter at koronapandemien startet, men det er ulikheter mellom skoler og lærere.  

Ny læreplan: ikt integrert i fag

Grunnleggende ferdigheter er beskrevet i Kunnskapsløftet 2020 - både i overordnet del og i fagplanene. 

Her kan du finne matrisen (tabell) som beskriver nivåer i de fem grunnleggende ferdigheter, der den digitale ses på første side. 

IKTplan.no

Frognskolen bruker IKT-plan.no for støtte til digital praksis og læring

  • digitale aktiviteter og kompetansepakker til barnehagene
  • en progresjonsplan for digitale ferdigheter i grunnskole og vgo
  • hjelp til å heve elevenes digitale ferdigheter gjennom arbeide med fag
  • hjelp til å heve lærers digitale kompetanse gjennom skolebasert kompetanseutvikling​

For grunnskole viser IKT-plan kompetansemål innen digitale ferdigheter som er felles for alle fag på ulike trinn.

Informasjon/veiledning for elever og foresatte

Frognskolen er ikke heldigital, det er fortsatt bøker, bruk av blyant, lek og analoge læringssituasjoner. 

Involvering og skole-hjem-samarbeid er viktig knyttet til elevens læring, og spesielt dersom foreldre opplever usikkerhet knyttet til ny læringsteknologi. 

Frognskolens ordensreglement gjelder i både fysiske og digitale klassrom, dette beskrives mer under avsnittet om digitale møter og kommunikasjon. 

Ny teknologi har funksjoner på den digitale enheten og muligheter i ulike apper/læremidler/verktøy som kan bidra til at læringsprosessen enklere visualiseres. Et eksempel på dette kan være at barnet ditt tar opp seg selv lese en tekst i starten av skoleåret og gjør det samme i slutten av skoleåret. For deg som foresatt gjør det læringsprosessen enklere ved at du sammen med ditt barn kan høre på opptakene og snakke om hva dere hører. Hva har skjedd i leseutviklingen? Hører eleven det selv? Eksempler som dette kan gjøre det enklere for deg som foresatt å snakke med barnet om deres utvikling innenfor de ulike emnene og fagene.

Disse samtalene vil kunne bidra til at du som foresatt får større forståelse for barnets læring og bedre føler dere kan bidra og forstå. Samtidig vil det hjelpe barnet å sette ord på styrker og utfordringer i egen læring og læringsprosess. Dette vil også kunne hjelpe barnet med å utvikle gode og viktige ferdigheter tilknyttet overvåkning av egen læring og kanskje det viktigste av alt - følelsen av mestring og kontroll.

Medvirkning for elever og foreldre

Elever har gode muligheter for å komme med innspill gjennom skolehverdagen, i fagsamtaler, utviklingssamtaler og gjennom elevrådet. 

Foreldre har gode muligheter for å komme med innspill gjennom skole-hjem-samarbeidet, utviklingssamtaler, FAU og KFU.

Både elever og foreldre har viktige roller, foreldrene skal også være gode rollemodeller for sine barn på bla sosiale medier. Dilemmaer og utfordringer tas opp både i UKS og i KFU

Frognskolen har en veileder for involvering og medvirkning i den digitale Frognskolen. Her ser du bl.a aktuelle temaer for medvirkning, og hvordan medvirkning kan skje i hverdagen og mer planlagt/systematisk. 

Praten med barnet og mulige kjøreregler hjemme
  • Ta praten med barna, " Hvordan har du det på nettet?"
  • Hva betyr nett&brett for oss?
  • Hvor mye skjermtid til overs til fritid?
  • Lag kjøreregler, ta barna med
  • Digital dannelse - vær gode rollemodeller
  • Dere og lærere bestemmer
  • Lag gode praktiske rutiner
Lær sammen med barnet ditt og sett kloke grenser i tråd med elevens alder og modenhet
  • Interessen din øker elevens læring og motivasjon. La barnet være den aktive. Barnets lekse kan være å lære deg det hun eller han har lært. Benytt sjansen!
  • Hjemme bestemmer foreldrene over bruk av nettbrett på samme måte som dere bestemmer over bruk av telefon, PC o.a. Du kan legge inn en streng policy, men erfaring fra flere kommuner tilsier at da blir nettbrettet mindre brukt til skolearbeid. På skolen beskyttes nettbruk av brannmur.
  • Multitasking og/eller bakgrunnsmusikk er ikke et klokt valg for alle.
  • Nettbrettet tas ikke med til måltider.
  • Digital kompetanse handler også̊ om hva eleven skal gjøre dersom det dukker opp uønsket innhold og at eleven selv må unngå å skape uønsket innhold på nett. Snakk med barnet om hvordan de har det på nettet.
Helse, søvn og nettbrett
  • Sett grenser for skjermtid hjemme.
  • Hjelp ungdommen til å variere sittestilling og bruke støtten i dekslet samt sjekke at lysstyrken ikke er for høy, og til å se på lang avstand innimellom.
  • Hjelp ungdommen til noen ganger å legge vekk alle skjermer: Den viktigste kommunikasjonen mellom mennesker skjer ansikt til ansikt.
  • Vi anbefaler at skjermtid avsluttes minst en time før sengetid og at nettbrettet legges i familiens fellesområde om natten, altså ute av soverommet – sammen med andre digitalt kommunikasjonsutstyr.
Fritidsaktiviteter og ferie
  • Bruk av nettbrettet til andre aktiviteter enn skolearbeid kan bare skje dersom dette ikke kommer i konflikt med skolearbeidet. Dette gjelder både for tidsbruk og lagringsplass.
  • Skal barnet på en usikret aktivitet umiddelbart etter skoletid, kan nettbrettet leveres lærer eller skolens kontor, som oppbevarer læringsbrettet innlåst på skolen. Læringsbrettet må hentes etter aktiviteten og innen en halv time før tilsynsvakt går for kvelden.
  • Nettbrettet samles inn før sommerferien, lader tar eleven vare på hjemme.
Ergonomi

Disse tipsene har som mål å bidra til å forebygge plager. Rådene er de samme gamle og kjente for alle typer stillesittende skriveaktiviteter, i tillegg til at du bør ha et aktivt forhold til lysstyrken på skjermen.

Klikk her for å lese mer om ergonomi

Gode arbeidsøkter

Disse rådene har som mål å bidra til gode og kontinuerlige arbeidsøkter, og å hjelpe deg med å ha tilstrekkelig oversikt over skolehverdagen og forpliktelsene. 

  • Multitasking er ikke forenlig med god læring. Man kan ikke se på TV, være på Facebook og jobbe med krevende lekser samtidig.
  • Skru av push-meldinger fra sosiale medier, både lyd og på skjerm, så blir du ikke fristet til å spore av fra det du holder på med. Sosiale medier kan du heller følge fra telefonen din.
  • Ikke sjekk meldinger eller ta telefoner når du holder på noe annet. Sett mobil osv. på lydløs når du må konsentrere deg om noe, og bruk de små, hyppige arbeidspausene til faktisk å ta pause og bevege deg. Utsett for eksempel til  hver tredje og litt større pause med å sjekke meldinger og oppdatere deg på sosiale medier.
  • Få alt på ett sted: Abonner på leksene i kalenderen din (legg til som webcal).
  • Få alt på ett sted: Abonner på nyheter/meldinger/oppslag som gjelder deg og din klasse (varsler fra itslearning eller rss som epost).
  • Egenkontroll: Antall anmerkninger og passerte frister forteller noe om graden av oversikt og om produktivitet/distraksjoner.

Kilder: Barnevakten.no jobbsmartere.no

Skjermtid 

Disse rådene har som mål å bidra til god nattesøvn og færre konflikter i hjemmet. Det blir sentralt å skille mellom skolebruk og underholdningsbruk.

  • Det er viktig at foreldre er oppmerksom på at man både vil ha en læringsorientert skjermtid som er knyttet til lekser og skolearbeid, og en mer underholdningsorientert skjermtid som er knyttet til TV, mobiltelefoni, PC-spill, nettbrett, m.m. Fra forskningen ser man at de som har en tydelig læringsorientert skjermtid og oppfølging av foreldrene, har et bedre faglig og læringsorientert bruksmønster også på skolen.
  • Det er naturlig at den mer underholdnings-/lekpregede skjermtiden får inntil 90. min. (f.eks. TV, PC-spill, o.l.), mens den mer læringsorienterte (lekser, o.l.) skjermtiden bør tilpasses skoletrinn og cirka ha 90. min. per dag.
  • For tenåringer er det ofte at skjermtid på sosiale medier eller mobiltelefoni pågår langt utover normal leggetid. For å sikre gode søvnrutiner må foreldre lage regler og rutiner for dette sammen med ungdommen for å unngå de problemene som oppstår som følge av for eksempel søvnmangel.
  • Man bør slutte med skjermaktivitet 60 minutter før man legger seg.
  • Det er naturlig at PC/TV/nettbrett delvis er plassert på rommene til ungdommene og delvis i fellesrommene i hjemmene. Man bør avtale hvilke regler som gjelder for bruken av dette. Det er ikke nødvendig for      skolearbeidet at iPaden overnatter på soverommet.
  • Man bør også uttrykke klart at man som foreldre ønsker å være «tett på» ungdommen når de har skjermtid – ikke for å kontrollere, men for at de skal vite at man bryr seg om dem også når de er i «det virtuelle rom».

 

Kilder: Barnevakten.no – ekspertråd: Hva er passende tidsbruk foran skjermen? Barnevakten.no – digital dannelse og skjermtid Problemspilling.no Medietilsynet.no 

 

Sosiale medier

Disse rådene har som mål å hjelpe deg med å beskytte ting om deg selv som du ikke ønsker å dele, og å unngå å gjøre noe på nettet som kan gi deg vansker i fremtiden. Hovedregel: Selv om noe er mulig, er det ikke sikkert det er lovlig – og selv om noe er både mulig og lovlig, er det uansett ikke sikkert at det er klokt. Den avgjørelsen må du ta selv. 

  • Skolen  gir opplæring i sikkerhet og i juridiske forhold som personvern, trakassering og åndsverklovgiving, og tar elevene med i refleksjon rundt atferd i digitale omgivelser.
  • Fem sentrale tips for et godt liv på det sosiale nettet:
  1. Ha et bevisst forhold til personverninnstillingene alle steder  der du har en profil, og del aldri passord.
  2. Slettmeg.no klarer nok mye, men ikke alt. Uansett hva du deler om deg selv på nettet, vil det en eller annen gang bli synlig for oss andre her på utsiden – venner, lærere, uvenner, arbeidsgivere og bestemor. Det er noe å      tenke på.
  3. Vent i fem minutter og tenk deg om en gang til før du poster/sender/deler noe når du er sint, sjalu eller lei deg.
  4. Ikke del informasjon om andre eller bilder med andre på uten at de selv nettopp har fortalt deg at det er greit.
  5. Hvis du kommer borti noe du ikke synes er OK, er det bare å logge av. Du må si ifra til en voksen, og det er lurt å prøve å ta en skjermdump. Du kan tipse/varsle Politiet med «rød knapp» (tips.kripos.no). Hvis du ble utsatt for noe som ikke er lovlig, må du også anmelde forholdet – det kan hindre andre fra å bli utsatt for det samme senere.
Kilder/les mer:
Filter på iPad mot vold og voksensider på småskoletrinnet

Det viktigste filteret sitter i brukerens hode, derfor er arbeidet med skikk og bruk, og sikkerhet på nett, en viktig del av skolenes arbeid når digitale lærmidler benyttes. Vi henviser blant annet til www.iktplan.no og www.dubestemmer.no

Frogn kommune har aktivert filter utover det generelle på elevenes iPad på barnetrinnet, og jobber med å få på plass tilsvarende løsninger for Windows10-brettene.

Frogn kommune har aktivert innholdsfilter på alle nettbrett tilhørende elever fra og med 1-trinn til og med 7-trinn. Formålet med filteret er å begrense tilgang til innhold for voksene. Det vil forekomme at elevene blir utsatt for uønsket innhold som ikke har blitt fanget opp av filteret. Det er derfor viktig at vi ruster elevene best mulig til å håndtere situasjoner hvor de blir møtt med innhold som kanskje ikke egner seg for barn. Filteret fjerner det meste av uønsket innhold, men må suppleres opp av kontinuerlig arbeid med nettvett og nettdannelse fra både skolen og hjemmet.

Virker filteret andre steder enn på skolen?

Filteret er låst til iPaden. Det er alltid aktivt uansett hvor eleven måtte være koblet til internett.

Hvem styrer filteret?

Filteret er levert av Apple internasjonalt. Det er en del av deres restriksjonspakke som er ment for å begrense innhold for voksene.  

Hvordan virker filteret?

Innhold ved søk og bruk av internett scannes. Basert på et stort sett kriterier vurderes innholdet opp mot barn som målgruppe. Dette filtrer vekk det groveste innholdet og det meste av innhold som ikke egner seg for barn. Noe vil slippe igjennomda det kan være i grenseland eller er kamuflert som uskyldig innhold. 

Eksempel på innhold som ikke blir filtrert vekk kan være nyhetsartikler fra nettmedier. Nettmedier som Aftenposten eller VG publiserer artikler som inneholder eksempelvis nakenhet eller kriminalsaker. Dette vil ikke i stor grad bli filtrert vekk da nettmediene regnes som seriøse og trygge aktører.

Det vil også oppstå situasjoner hvor innhold som i utgangspunktet er regnet som trygt og nyttig for barn blir filtrert vekk. Eksempel på dette er NRK Supers videoer som sex og samliv.

Hvor effektivt er filteret?

Filteret fjerner det groveste innholdet og det meste av uønsket innhold ved vanlig søk. I de tilfeller hvor eleven bevisst ønsker å finne uønsket innhold finnes det alltid veier rundt. Filteret alene er ikke en garanti for å vaske vekk uønsket innhold. Teknologien hjelper med å fjerne uønsket innhold ved vanlig bruk, men det må suppleres med proaktiv og reaktiv nettdannelse og kontinuerlig jobbing med nettvett. 

Kan vi som foreldre endre på restriksjonene?

Det lar seg dessverre ikke gjøre. Innstillingene settes sentralt fra og låses ned slik at eleven selv ikke skal ha mulighet til å endre på innstillingene. Frogn kommune vurderer kontinuerlige bruk av restriksjoner, filter og andre løsninger for å gi elevene en tryggest mulig netthverdag. Ved sentral styring av restriksjonene tillater det oss å endre på innstillinger etter hvert som teknologien utvikler seg og gir nye muligheter. Dette lar seg ikke gjøre hvis innstillingene settes manuelt på det enkelte nettbrett

Utlån av pc/Pad og andre elektroniske verktøy

Alle elever og foresatte signerer en utlånsavtale (kontrakt) ved utlevering av elektroniske læremidler.

Utlånsavtalen har vedlegg som beskriver a) kjøreregler b) nettvett  c) erstatningsansvar.  og d) lenke til ordensreglemntet.

Utlånsavtale for elektroniske læremidler - med vedlegg.pdf

Følgebrev til faktura ved erstaningsansvar

Ofte stilte spørsmål

Skolene får ofte små og store spørsmål. Vi har samlet noen av de her.

Har du spørsmål du ikke finner svar på: kontakt prosjektleder Kari Veidahl Aagaard.

e-post: kari.aagaard@frogn.kommune.no tlf: 91315223

Les ofte stilte spørsmål her

Applikasjoner og elektroniske læremidler

En del læremidler har Frognskolen kommunelisens på, mens en del app’er kjøpes inn mer spesifikt.

Hvert barn har en katalog på sitt nettbrett som viser hvilke app’er som er tilgjengelig og som skal brukes. Frognskolen jobber jevnlig med å vurdere læremidler/apper og samkjøre omfanget av utvalg for hvert hovedtrinn. For å sikre likhet for eleven, vil alle aktuelle læremidler/apper for hvert hovedtrinn (1-4, 5-7 og 8-10) gjøres tilgjengelig for alle elever på trinnet. 

Lenker til nyttige sider

Nettartikler om digitalisering i utdanning

Hvordan ivareta dybdelesing i en digital verden?

https://lesesenteret.uis.no/om-lesesenteret/aktuelt/intervju-med-e-read-aktuelle-maryanne-wolf-hvordan-ivareta-dybdelesing-i-en-digital-verden-article125614-12719.html

Undergraver digitalisering det gode læringsarbeidet?

https://forskning.no/blogg/lesesenteret/vi-skremmes-bort-fra-digitalisering-av-skolen-på-dårlig-grunnlag

Forskningsfeltet rundt digitalisering av barnehager og skoler er ungt, perspektivene er mange og det er få enkle svar.

https://lesesenteret.uis.no/forskning/forskningsartikler/hva-snakker-vi-om-nar-vi-snakker-om-digitalisering-i-skolen-article124317-12576.html

https://www.uv.uio.no/forskning/satsinger/fiks/om/aktuelt/aktuelle-saker/2018/skolene-onsker-kunnskap-om-digitalisering-og-dybdelaring.html

http://www.statped.no/statpedmagasinet/3-2017/digitalisering/digitaliseringen-skal-inkludere-alle/

https://utdanningsforskning.no/artikler/--vi-ma-ta-pa-alvor-det-forskningen-viser-om-lesing-pa-skjerm-og-papir/

https://utdanningsforskning.no/artikler/avliver-myten-om-de-digitale-barna/

https://utdanningsforskning.no/artikler/lareres-mestringsforventninger-til-a-undervise-i-teknologirike-laringsomgivelser-og-deres-opplevde-utfordringer/