Vær en klimavenn!

Innhold

Vær en klimavenn

Velkommen til Frogn kommunes side om klima og energi!

Lurer du på hvor mange elbiler som triller på veiene i Frogn? Hvor mange tonn avfall vi produserer, eller hvor avfallet blir av? Hva du kan gjøre for å forbruke mindre energi? Hvordan klimaet i Frogn kommer til å bli i år 2100 og hvordan du kan tilpasse huset ditt til klimaendringene?

Her finner du som bor eller jobber i Frogn kunnskap, tips og nyheter knyttet til klima- og energirelaterte tema. Siden er levende og fagfeltet i utvikling.

Ekstremvær

Fikk du med deg ekstremværet "Synne" som herjet sør og vest i Norge den første helgen i desember 2015? Folk fikk kjellerne fulle av vann, måtte kjøre lange omveier og kunne se langt etter fergetrafikken. Hytteeiere fikk beskjed om å holde seg hjemme på grunn av snøskredfare.

Dette været må vi lære oss å leve med. Men er husene våre bygget med høy nok kvalitet slik at det tåler et våtere klima? Den 13.september 2016 startet regjeringen en kampanje kalt Sjekkhuset.no hvor du kan få tips til hvordan huset ditt kan tåle mer. Les mer om kampanjen og sjekk huset ditt her

Hva kan du som er innbygger gjøre?

Vi som bor i Frogn kan tilpasse oss et klima i endring gjennom hvordan vi forvalter husene våre. Vi anbefaler derfor deg som har kjeller å lese veilederen "Viktig å vite om kjelleroversvømmelser", utgitt av Norsk vann.

Det er ikke mulig å fjerne all risiko for oversvømmelser, og "økonomisk erstatning vil sjelden kunne veie opp for det ubehaget og ekstra arbeidet som huseiere opplever (...). Brosjyren tar derfor utgangspunkt i at også huseiere selv har ansvar for å sette i verk tiltak for å hindre skade" (norskvann.no).

Legg et grønt tak

Bygger du nytt er det viktig å vite at du må håndtere vannet som kommer ned på egen tomt - og at grønne tak kan være en spennende og estetisk måte å gjøre jobben på. Kanskje du kan dyrke egen mat på taket? Ikke bare er de pene å se på - grønne tak isolerer godt og demper støy i tillegg.

Bruk vannet

Hvis du bor i et hus med et "vanlig" tak, finnes det nyttige måter å bruke vannet på - du kan for eksempel samle vann fra taket i tønner og bruke det til å vanne i hagen når det er sommer og tørt. Da slipper du dessuten å bruke drikkevann til blomstene.

Hold orden på kjøkkenet og i hagen

Infeksjoner som følger med mat og drikke er blant de vanligste infeksjonene i verden, og slike sykdommer kan spre seg lettere i et varmere og våtere klima. God hygiene på kjøkkenet blir derfor stadig viktigere. Videre blir det lettere for fremmede plantearter å spre seg og fortrenge den eksisterende norske floraen. I Frogn er det gratis å kaste hageavfall på lovlig vis.

Klimavennlig mat

Kortreist ku og gris er mer klimavennlig enn importert. Ved å være bevisst på opprinnelseslandet til matvarer du kjøper kan du være med å støtte både norsk landbruk og klimaet samtidig. Norsk fisk er dessuten god og klimavennlig mat - og hvorfor ikke servere vegetarisk èn dag i uken?  

For å lære mer om klimavennlig mat, sjekk ut dette nettstedet fra Framtiden i våre hender.

Klimaavtalen 2015

Verdens ledere satt seg ned i Paris for å forhandle om to ting:

1. En ny klimaavtale som gjelder fra 2020.

2. En plan for å kutte i verdens klimagassutslipp i tiden fram til 2020

Fra ovenfra-og-ned til nedenfra-og-opp - Ny klimaavtale i Paris 2015

Kyoto-protokollen er juridisk bindende og forteller hvor mye de rike landene i verden må kutte i klimagassutslipp. 

I Paris 2015 forhandlet landene om en annen type avtale. I stedet for at avtalen inneholder bindene mål, skal alle verdens land selv melde inn hvor mye de planlegger å kutte i klimagassutslipp. Landenes klimamål blir "frivillige", og ikke juridisk bindende – men både fattige og rike land må melde inn utslippskutt.

Hvordan ble den nye avtalen?

Nesten alle verdens land har i løpet av året satt seg klimamål og disse er meldt inn til FN. Dette har aldri skjedd før. Den nye avtalen er det beste konsensuset alle landene kunne bli enige om - og for første gang har vi en avtale som omfatter hele verden. Les mer i denne artikkelen på cicero.no.

  • Vi skal begrense global oppvarming til under 2 grader, og jobbe for å klare 1,5 grader.
  • Avtalen inneholder ikke konkrete utslippsmål, og dette er en stor svakhet. Utslippskuttenene skal skje "så raskt som mulig".
  • Landene må oppdatere sine klimaplaner hvert femte år, og hver plan må sette tøffere mål enn den forrige.
  • Fra 2020 skal rike land og næringsliv bruke minst 100 milliarder dollar i året på klimateknologi fattige land, slik at disse kan omstille seg og tilpasse seg klimaendringene.
  • Fattige land som rammes av klimaendringer skal få økonomisk støtte, men det blir ingen automatiske erstatningsordninger.
  • Verden skal bli klimanøytral i løpet av siste halvdel av dette århundret. De langsiktige målene er altså mye mer ambisiøse enn de kortsiktige.

Viktige tema på Paris-toppmøtet:

1. Utslippskutt

Landene skulle komme fram til et langsiktig klimamål fram mot 2050. Alle landene måtte melde inn mål for hvordan de skal kutte i sine utslipp, og landene måtte bli enige om hvordan de skal måle og rapportere arbeidet med utslippskutt.

2. Klimatilpasning

Selv om det fortsatt er mulig å bremse klimaendringene, vet vi at store deler av verden allerede ser konsekvensene av et endret klima. Sykloner, flom og tørke fører til store skader i mange land, og både klimatilpasning og gjenoppbygging etter naturkatastrofer koster penger. En viktig diskusjon under klimaforhandlingene var derfor hvem som skal betale for klimatilpasningstiltak.

En del - særlig rike - land mener at klimaavtalen kun bør handle om utslippskutt. Andre - særlig fattige land - mener at klimatilpasning bør være en like viktig del av avtalen.

3. Klimafinansiering

Alle land må kutte i klimagassutslippene hvis vi skal bremse klimaendringene. For å unngå at utviklingsland taper penger, kan rikere land være med på å betale for utslippskutt. For eksempel gir Norge penger til Brasil for at de skal bevare regnskogen sin. Dermed unngår verden økte klimagassutslipp, mens Brasil får mulighet til å bygge ut klimavennlige løsninger.

Utviklingslandene mener at rike land må ta en langt større del av regningen for verdens utslippskutt enn det de gjør i dag.

Klimaforhandlingene på 83 sekunder

I en artikkel på cicero.no, finner du en morsom animasjonsvideo som sier noe om hvorfor det er så vanskelig å bli enige om utslippskutt. Artikkelen gir også en oversikt over hvordan det går med klimaarbeidet i de mektige landene.

Klimaforskningens ti "facts of life"

Vi har alle våre egne meninger om hvordan vi skal håndtere utfordringene med klimaendringene. Cicero - Senter for klimaforskning-  har utarbeidet en liste med 10 fakta fra de siste tiårene med klimaforskning.

 

Klima og helse

Klimaendringene merker vi allerede – også her i Norge. Klimaendringer betyr endrede livsvilkår for oss mennesker, og en innsats for klimaet er en innsats for helsa.

Her er en liste over sammenhenger og helsefaglige gode grunner til å ta vare på kloden:

1. Klimavennlig byutvikling betyr at vi bygger tettere og legger til rette for å gå og sykle. Færre biler betyr mindre svevestøv og partikler i lufta - bra for asmatikere og bra for alle. Ved å bygge tett unngår vi dessuten å bygge ned grøntområder – og du får lettere tilgang til friluftsliv og rekreasjon i hverdagen. Mer mosjon er bra for helsa – både psykisk og fysisk!

2. Klimaendringene betyr mer ekstremvær – vi må regne med både hetebølger og mer vann. Ekstreme temperaturer er vanskelig å takle for eldre, små barn og syke, mens mer fukt kan gi problemer med sopp og råte i bygg – med økte helseplager som resultat. Vi opplever allerede ekstreme vindhastigheter som kan være farlig for mennesker.

3. Klimavennlig mat - kortreist og med mye grønnsaker, er godt for både kloden og helsa. «Det kommer fram stadig flere fordeler ved å spise mye av den mest klimavennlige maten. Siv Kjølsrud Bøhn har forsket på effekten av et økt inntak av frukt og grønnsaker og forteller om hvordan dette kan ha mange store positive helseeffekter, som for eksempel redusert risiko for utvikling av en rekke kroniske sykdommer. Dette gjelder både hjerte- og karsykdom, Alzheimers sykdom, diabetes type 2 og enkelte krefttyper.» (Lars Thore Fadnes, redaktør i Bærekraftig helse, forsker ved Senter for Internasjonal Helse og lege ved Haukeland universitetssykehus). Videre forteller en FAO rapport (FNs organisasjon for ernæring og landbruk) at kjøtt produsert i Afrika og Sør-Amerika har fire ganger høyere klimautslipp enn kjøtt produsert i Norge og EU.

4. Nye sykdommer kan komme til Norge som følge av et varmere og våtere klima. Vi kan få sykdommer som rammer oss mennesker, men også dyr og planter vi lever av. Eksisterende sykdommer som astma, kan bli værre når vi får flere partikler og flere allergener i luften.

Se også WHOs liste over 10 fakta om klimaendringer og helse

Det grønne skiftet - bioøkonomien

«De globale klima- og miljøutfordringene krever omstilling til et samfunn hvor vekst og utvikling skjer innen naturens tålegrenser. Det må skje en overgang til produkter og tjenester som gir betydelig mindre negative konsekvenser for klima og miljø enn i dag. Samfunnet må igjennom et grønt skifte. Det vil være krevende, men fullt mulig.» (regjeringen.no).

Hva er bioøkonomi?

Biøkonomi handler om å bytte ut fossile hydrokarboner, som olje, kull og gass, med en bærekraftig produksjon basert på fornybare karbohydrater. Fornybare karbohydrater finner vi i råvarer som trevirke, marine oljer, marint restråstoff og avfall – såkalt biomasse (nmbu.no)

Det er her det skjer!

NMBU kan bli svært sentral i overgangen fra oljeøkonomi til bioøkonomi – og vi befinner oss rett i nærheten av en masse spennende forskning som kan gi grunnlag for ny næringsvirksomhet. For eksempel forsker NMBU på hvordan en kan lage dyre- og fiskefor av tang og tare, tømmer og annet organisk materiale – og dermed erstatte importert soya som både er «langreist» og mat for mennesker.

På nettsidene til NMBU finner du en kort og informativ film som forteller hvordan vi kan leve av en fornybar økonomi uten å miste goder på veien. Filmen finner du her. På samme side finner du også en film der forsker Vincent Eijsink forteller at nesten alt vi i dag lager av olje, kan vi også lage av biomasse. Vi anbefaler deg å ta en titt! 

Klima for barn og unge

Du som er ung i dag, kan sikkert masse om klimaendringene - og det er bra! Du skal jo leve på denne kloden i mange år fremover.

Filmer og bra nettsider

Hvis du vil vite mer om klimaendringene, kan du for eksempel se filmen som Redd Barna og Norad har laget. Når du kommer inn på siden, trykker på lenken som heter "Trykk og bruk rommet direkte på internett".

På youtube finner du filmen "Barn og klima" fra Plan Norge. Den er laget for ungdom og handler om hvor urettferdig klimaendringene er for barn i fattige land - det er de som bidrar minst til forurensningen, og som samtidig blir hardest rammet.

På nettsiden regnmakerne.no, finner du blant annet energifakta, spill, filmer og oppgaver. Her kan du lære masse om energi og kan teste deg selv med spørsmål som "Er flaskevann klimasmart? - fleip eller fakta".

En klimavennlig hverdag

For å leve en mer klimavennlig hverdag må vi revurdere hva vi spiser, hvordan vi reiser og hva slags energiforbruk vi har i boligen, fordi disse aktivitetene står for 80 til 90 prosent av utslippene av klimagasser som kan knyttes til ditt personlige forbruk.

NRK har laget en egen mini-serie hvor Live Nelvik gransker sitt eget liv i håp om å kunne redde verden - litt. Se serien her! Serien går gjennom ulike tiltak man kan gjøre for å leve en mer klimavennlig hverdag.

Takk til alle dere som for eksempel kjører kollektivt, går eller sykler til butikken, resirkulerer papir og annet avfall og velger vegetar en gang i blant!

Bolig

Bolig: kontroll over strømforbuket?

I boligen kan du spare energi på tre måter:

1. Endre vaner når det gjelder energibruk.

2. Gjør vedlikeholdstiltak og enkle tekniske oppgraderinger.

3. Gjør omfattende tiltak som å etterisolere, skifte vinduer og dører, sette inn varmepumpe og lignende.

Før du begynner med tiltak, er det midlertid viktig å ha kunnskap om utgangspunktet. Kanskje du kan sette deg mål og konkurrere med deg selv?

Registrer hva du bruker                  

I en gjennomsnittlig husholdning fordeler strømforbruket seg på følgende måte (Kilde: Sintef). Trykk på bildet for å se det i normal størrelse:  

                     Oversikt over energiforbruk i bolig. Vi bruker mest på oppvarming.

Wattvett er et gratis verktøy som hjelper deg å holde oversikt over strømforbruket. Du registrerer energiforbruket ukentlig og ser hvor mye du bruker i forhold til temperaturen ute, tidligere forbruk og forventet forbruk. I tillegg kan du beregne hva forbruket koster.

Hvis du lurer på hvor mye de ulike apparatene i huset bruker, er det mulig å kjøpe rimelige energimålere. Disse setter du mellom apparatet og støpselet, og så kan du lese av forbruket.

Energimerking

Se etter energimerking når du kjøper nye elektriske apparater. Et A++ -kjøleskap bruker 40 prosent mindre strøm enn et A-kjøleskap - og 50 prosent mindre enn et B-skap. Last gjerne ned Enovas kjøpsveileder for energieffektive hvite- og brunevarer.

Bolig: enkle tiltak som monner

Her har vi samlet enkle tiltak du kan gjennomføre uten å bygge om boligen.

Innetemperatur = energi og penger

Hold innetemperaturen mellom 19-22 °C, og reduser varmen i rom som ikke er i bruk. Bruk termostat og tidsur for nattsenking. For hver grad du senker innetemperaturen, sparer du om lag fem prosent av kostnadene til oppvarming, samtidig som du får et bedre innemiljø. Visste du at noen bruker lavere innetemperatur som slankekur?

Luft kort og effektivt når det er kaldt ute - når vinduet står på gløtt kjøler du ned gulv, tak og vegger. Monter gode tettelister rundt trekkfulle vinduer og dører, og trekk for gardinene om kvelden for å redusere varmetapet. Om sommeren kan du på samme måte utnytte markiser, persienner, vinduslemmer og kjølig natteluft til mekanisk nedkjøling i stedet for å bruke elektriske apparater. Har du varmepumpe er det et dårlig energitiltak om du samtidig øker innetemperaturen og lar "vinninga gå opp i spinninga".

Spar energi på kjøkkenet

Kjøleskap bør holde 5 °C, og fryser – 18 °C . Pass på at gummilistene til kjøleskap og fryser er hele, og bytt dem ut hvis de er skadet. Avrim fryseren to ganger i året. To millimeter is kan øke strømforbruket med ti prosent.

Ikke plasser kjøleskapet nær en varmekilde, og sett gjerne fryseren i et kaldt rom hvis det er mulig. Vent med å sette varm mat i kjøleskapet eller fryseren til den er avkjølt, og tin fryst mat i kjøleskapet, så drar du nytte av kulden i maten i stedet for å måtte kompensere for den i rommet.

Et overfylt kjøleskap øker energiforbruket og reduserer matvarenes holdbarhetstid. Fryseren bruker imidlertid mindre energi om den er full fordi mindre kald luft slipper ut i rommet når du åpner døra.

Fyll opp oppvaskmaskinen før du kjører den, og ikke skyll av tallerkner og bestikk før du kjører maskeinen. Det ekstra arbeidet du pålegger deg fører til at du bruker mye mer energi uten at vasken blir renere. Moderne manskiner er laget for å vaske bort saus og lignende - fettet er dessuten med på å smøre maskinen.Store matrester kan du skuffe rett i komposten eller servere til hunden.

I følge Framtiden i våre hender kan spare inntil 75 prosent i strømforbruk til matlaging ved å varme mat i mikrobølgeovn istedenfor i vanlig ovn, fordi den forkorter tilberedningstiden mye. I tillegg trekker kjøkkenviften mye varm luft ut av rommet.

Gjennomsnittlig strømforbruk kjøkkenutstyr (kWh/år):

Kjøleskap: 470 Fryseboks: 640 Komfyr: 800 Oppvaskmaskin: 730 Kaffetrakter: 270 Kjøkkenvifte: 10 (+ varmetap i luften) Brødrister: 10

Spar energi på badet og vaskerommet

Med sparedusj sparer du inntil 50 prosent energi i forhold til vanlige dusjhoder. Synes du det er en dårlig løsning, kan du vurdere å dusje kortere eller sjeldnere. Ta med kjæresten, ungene eller en venn og bruk sommerkvelden til å ta et bad i et vann - da trenger du ikke dusje før du går på jobb eller skole neste morgen.

Ikke vask unødig få plagg om gangen - og de fleste klær (unntatt undertøy) blir rene om du vasker dem på 30 grader. Bruk tørketrommel om det er nødvendig, og tørk resten på stativ. Ulltøy har best av ikke å bli vasket så ofte, med mindre de er gjennomsvette - prøv å henge dem til lufting i stedet.

Gjennomsnittlig strømforbruk elektrisk utstyr på badet (kWh/år):

Vaskemaskin: 520 Tørketrommel: 470 Hårtørker: 40 Barbermaskin: ~0

Generelle sparetips

Skift til sparepærer og skru av lys i rom du ikke bruker. Skru av TV, PC'er, spillkonsoller og andre tekniske duppedingser når de ikke er i bruk. I tillegg er det viktig å huske at datamaskiner belaster miljøet både under bruk og som avfall - men mest under produksjon. Ekstra minne, ny harddisk eller et nytt skjermkort kan være det som skal til for å øke maskinens levetid med noen år.

Gjennomsnittlig strømforbruk elektrisk utstyr (kWh/år):

TV: 110 Stereoanlegg: 40 Støvsuger: 50

Mange av tipsene i denne artikkelen er hentet fra energiråd innlandet.

Bolig: for de ambisiøse

Økt bruk av elektriske apparater, ventilasjon og kjøling har gjort at energiforbruket i bygg har økt kraftig de siste årene. I denne artikkelen legger vi vekt på omfattende tiltak som du kan gjøre for å bygge, eller gjøre en eksisterende bolig, klimasmart.

Høye energikrav gir effektive boliger

Energikravene til nybygg finner du i  byggteknisk forskrift . Mange opplever kravene som strenge, men vi må regne med at de blir enda strengere i tiden framover. Høye krav gir oss nemlig boliger som bruker svært lite energi - passivhus. Et passivhus i Norge har et netto energibehov som er ca. 50 % lavere enn dagens forskrifter. Last gjerne ned Enovas kjøpsveileder for passivhus.

Det er til og med mulig å bygge hus som lager energi - plusshus. Besøk gjerne nettsidene til ZEB - The Research Centre on Zero Emission Buildings for spennende artikler og publikasjoner om nullutslippshus og hvordan det er å bo i dem.

Beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet...

I tillegg til det byggtekniske, må man også vurdere andre forhold rundt et nybygg for å sikre at det i praksis blir klimavennlig. Transformasjon av sentrale områder og fortetting med flere boliger tett på sentrum er det viktigste grepet. Se  eksemplet Brøset i Trondheim for hvordan man kan utvikle et klimavennlig nabolag.

I Frogn kommune er vi i gang med en byutviklingsplan for Seiersten, Ullerud og Dyrløkke, og denne planen er svært viktig for en klimavennlig boligutvikling i kommunen.

Hvordan gjøre et eksisterende hus mer klimasmart?

1. Etterisoler. Last gjerne ned Enovas kjøpsveileder for isolasjon.

2. Skift til 3-lags lavenergivinduer. For å sjekke luftlekkasjer kan du dessuten få gjennomført termografering.

3. Installer ventilasjonsanlegg med varmegjenvinner. 

4. Installer varmestyringssystem.  Last gjerne ned Enovas kjøpsveileder for varmestyringsanlegg.

5. Bytt varmekilde. På Enovas nettsider finner du informasjon og kjøpsveiledere for varmepumper og kaminer. Men husk at du ikke nødvendigvis sparer energi om du hever innetemperaturen samtidig som du bruker varmepumpe.

6. Bytt til strømsparende utstyr. Enova gir deg god informasjon om smarte løsninger og produkter, som for eklsempel kjøpsveileder for energieffektiv belysning og kjøpsveileder for energieffektive hvite- og brunevarer.

Her i Frogn bor mange i gamle, verneverdige hus. Hvis du er en av de heldige eierne, kan du laste ned rapporten Fiin gammel aargang - energisparing i verneverdige hus. Rapporten er utarbeidet av SINTEF Arkitektur og byggteknikk og inneholder råd om hvordan du kan redusere energibruken uten store inngrep som går på bekostning av boligens arkitektoniske uttrykk.

De mest ambisiøse kan få støtte

Se artikkelen "Bolig: rett til tilskudd?" for enovas støtteordning.

Om du lurer på noe angående energieffektivisering av boligen din, kan du ringe energirådgivere i Enova Svarer på gratis grønt nummer 800 49 003, eller sende en e-post til svarer@enova.no

Bolig: rett til tilskudd?

Enovatilskuddet er en ny rettighetsbasert tilskuddsordning for boligeiere. Hvis du fyller kriteriene kan du ha rett til å få tilbake penger for energitiltak i hjemmet, eller du kan søke om støtte til ambisiøse planer for oppgradering eller nybygg.

Du kan få tilskudd til:

  • energirådgiver
  • luft-vann varmepumpe
  • væske-vann varmepumpe
  • avtrekksvarmepumpe     
  • å fjerne oljekjel og tank
  • å fjerne oljekamin og tank
  • biokjel     
  • bio-ovn med vannkappe
  • varmestyringssystem     
  • varmegjenvinning av gråvann
  • solfanger     
  • el-produksjon     
  • balansert ventilasjon
  • vannbåren varme

Les mer om Enovatilskuddet på Enovas nettsider, og se om du har rett til tilskudd.

Energisparing, klima og kulturminner

Energisparing og klimavennlige løsninger for kulturminner

Les mer om kulturminner i et endret klima:

http://www.riksantikvaren.no/Tema/Klimaendringene-og-kulturminner

http://www.riksantikvaren.no/Tema/Energisparing

http://www.riksantikvaren.no/Aktuelt/Forvaltningsnytt/Utvikling-av-god-kulturminneforvaltning-i-et-endret-klima

https://realdania.dk/tema/baeredygtigt-byggeri

 Forbruk

Forbruk: direkte eller indirekte utslipp?

I dag måler en gjerne hvor mye klimagass som slippes ut gjennom prosesser som foregår innenfor en kommune, eller et land. Dette kaller vi direkte utslipp.

Mange land synes dette er en urettferdig måte å regne på fordi produksjonslandet får ansvaret for nesten alt utslippet fra en vare som brukes et annet sted. I tillegg får ikke landet som forbruker varene incentiver til å begrense sitt forbruk. 

For klimaet på jorden er resultatet det samme, uavhengig av hvor utslippene foregår. 

Indirekte utslipp og karbonfotavtrykk

Mange av våre forbruksvarer er for eksempel produsert i Kina, og utslippene oppstår da et annet sted enn der varen brukes. Dette er våre indirekte utslipp - og disse er ofte vel så viktige som de direkte utslippene.

I stedet for å beregne hvor mye utslipp som skapes i Norge, kan vi se hvor mye utslipp vi i Norge bidrar til i verden som helhet - gjennom vårt globale forbruksmønster. Dette kaller vi vårt karbonfotavtrykk. Norge kommer, i følge CICERO, på delt 14. plass i en oversikt over forskjellige lands karbonfotavtrykk.

Svakheten ved å beregne karbonfotoavtrykket, er at landene der varene produseres ikke får incentiver til klimavennlig produksjon. Med denne regnemåten er det landet der varen brukes som får skylda for utslippene.

En ny måte å regne på?

Et team av forskere fra NTNU, Universitetet i Lund i Sverige og University of New South Wales i Australia har tatt til orde for en ny måte å regne utslipp på. Forskerne kaller sin tilnærming «teknologijustert karbonfotavtrykk». Metoden belønner landene som produserer renere eksportvarer og har som mål å vri vareproduksjonen slik at verden produserer de varene som krever mest energi på steder det finnes ren kraft, som for eksempel vannkraft.

Nysgjerrig på hva dette dreier seg om? Les mer her.

Forbruk: klimavennlig hverdag

Frogn kommune er opptatt av at de varene og tjenestene vi kjøper gir minst mulig utslipp. Det får vi til gjennom å ta bevisste valg og forbruke mindre. Det handler om innkjøp og rutiner for drift - akkurat slik det gjør i husholdningene. Kan du bli en mer klimavennlig forbruker?

Hvor mye bidrar du til klimaendringene?

Når du velger transport, mat, varer og bolig har det betydning for klimaet. Hver nordmann slipper ut om lag 14,6 tonn CO2-ekvivalenter per år - og forbruk utgjør en stor andel av dette. Til sammenligning slipper en gjennomsnittlig verdensborger ut 6,5 tonn CO2-ekvivalenter per år. Her finner du en kalkulator der du kan beregne i hvilken grad din husholdning bidrar til globale klimaendringer.

Bli en klimavennlig forbruker

Hvis vi endrer forbruket ved å kjøpe produkter og tjenester med lave utslipp, kan vi oppnå store utslippsreduksjoner - og når du stiller krav  til deg selv som forbruker og til produsentene, bruker du forbrukermakten til å gjøre verden grønnere. Innfør klimavennlige innkjøpsregler i eget hushold. De trenger ikke være vanskelige å følge - prøv å tenke klimavennlig når du kan.

Her er noen spørsmål du kan stille deg selv:

1. Er innkjøpet nødvendig? Har du et annet produkt som dekker behovet, eller klarer du deg egentlig uten? Er behovet varig, eller kan du kanskje låne produktet av mor, naboen eller sidemannen på jobb? Videre er redesign trendy - kan du pusse opp noe gammelt?

2. Kan du kjøpe varen brukt? Kanskje noen til og med er villig til å gi bort den brukte varen mot at du kommer og henter den?

3. Er det mulig å kjøpe en vare eller tjeneste som dekker flere behov?

4. Finnes det energimerking av varen eller tjenesten? Produkters klimapåvirkning i ferd med å bli en viktig konkurranseparameter internasjonalt, og nye standarder dukker stadig opp.

5. Hvor lenge kommer produktet til å vare?  Kan du vente med innkjøpet og kjøpe et bedre produkt som varer lenger etter at du har spart opp mer penger?

6. Kan du velge et lokalt alternativ? Lokale varer og tjenester gjør at både du og varen slipper å reise langt.

7. Er det mulig å velge et produkt med mindre emballasje, eller finnes det miljøvennlige alternativ til emballasje?

8. Får du unyttige gaver? Fortell hva du ønsker deg i gave, så slipper du å få en masse ting du ikke trenger. Gi gjerne bort tid og tjenester i stedet for ting. Se gavetips fra Framtiden i våre hender.

 

Forbruk: heller ost enn ku

Vi har ingen prompende kuer i Frogn - men vi som bor her spiser likevel slike, og som forbrukere kan vi være med på å redusere utslippene gjennom å velge mer klimavennlig mat. 

Metan

Drøvtyggere som for eksempel ku og geit, står for 11 % av de totale menneskeskapte klimagassutslippene i verden. Jordbruket står i sin helhet for 12 % av Norges utslipp, og 90 % av dette er knyttet til for og husdyrproduksjon.

Dyrenes fordøyelsesprosess, behandling av husdyrgjødsel og når vi bruker gjødsel til fôrproduksjon fører til utslipp av metan. Metan er en drivhusgass, som "fanger"  solvarme i atmosfæren 22 ganger mer effektivt enn CO2.

Kjøttfri middag på mandag?

Ikke alle produkter fra kuer fører til like mye utslipp. For den som er glad i melkeprodukter kan det være interessant å vite at disse kommer relativt godt ut i klimasammenheng. Utslippene som dannes ved å produsere rødt kjøtt er imidlertid mye høyere enn for fisk, hvitt kjøtt, og spesielt vegetarmat.

"Spesialisert produksjon av storfekjøtt  og sau gir utslipp på over 25 kg CO2-ekvivalenter per kilo produsert kjøtt, mens kjøtt produsert i kombinasjon med melk ligger på rundt 20 kg. Utslippene for svine- og fjørfekjøtt er på 2-3 kg, mens de er ca. 1 kg for melk, og godt under 1 kg for planteføde som matkorn og potet" (cicero.uio.no).  

Hvis vi legger om kostholdet kan vi øke energiproduksjonen fra jordbruket med 30 prosent, samtidig som utslippene reduseres  tilsvarende. Dessuten kan tilskuddene til norsk jordbruk reduseres betydelig. .

Ikke overbevist?

I tillegg til påvirkningen på verdens klima, har rødt kjøtt også andre problematiske sider. Forskerne Hans Martin Seip (Professor emeritus, UiO) og Ivar Gaasland (Institutt for økonomi, Universitetet i Bergen) forteller at produksjon av storfekjøtt avhengig av langt mer statsstøtte per kg ferdig produkt enn annen matproduksjon. De definerer derfor slik produksjon som ulønnsomt for Norge.

Samtidig er det slik at kortreist rødt kjøtt er langt mer klimavennlig. Over halvparten av det importerte kjøtet i Norge kommer fra land i Afrika og Sør-Amerika. Produksjonen i disse landene gir over fire ganger så høye klimautslipp som norsk kjøttproduksjon - og dette er et godt argument for å opprettholde produksjonen av norsk storfe.

Slik spiser du mer klimavennlig:

1. Bytt ut noe av det røde kjøttet med grønnsaker, fisk eller hvitt kjøtt. Gled deg over effekten på både verdens klima og din egen helse.

2. Spis mat etter sesong. Sesongens matvarer krever mindre energi til produksjon, transport og lagring. Kanskje du kan støtte en lokalprodusent?

3. Ikke kjøp mer enn du trenger og spis restemat. Ved å ikke kaste mat, kan hver og en av oss bidra til å redusere klimagassutslippene med 740 kg hvert år (klimaloftet.no). Mer lettvint og billigere blir det også. Enkelte butikker har i tillegg begynt å selge mat de ellers ville kastet til en lavere pris - mye er fortsatt fullt brukbart selv om "best-før-daoen" nærmer seg.

4. Unngå importert kjøtt og spis kortreist ku.

Linker som hjelper bevisste kjøpere

Kjøpe mat? Informasjon om klimavennlig mat finner du hos Framtiden i våre hender

Skifte ut belysningen i hjemmet? Her finner du kjøpsveileder for energieffektiv belysning.

Kjøpe ny pc? Framtiden i våre hender har nyttig informasjon.

Kjøpe nye hvitevarer? Her finner du informasjon om energimerking, og her finner du kjøpsveileder for energieffektive hvite- og brunevarer.

Slik får du en miljøvennlig jul

Miljøvennlig jul

https://www.grontpunkt.no/nyhet/slik-faar-du-en-miljoevennlig-jul

http://www.aftenposten.no/meninger/sid/Gjor-julen-miljovennlig-134720b.html

https://sortere.no/slankrestavfallet/17-tips-til-en-miljovennlig-jul/

Ekte juletre eller plast?

Miljøbelastningen fra juletrær er mikroskopisk sammenlignet med det meste. Det har mer å si hva du legger under treet. Likevel kan det være noe å spare! Hvert år spør mange seg selv: "Skal vi ikke bare kjøpe plastjuletre i år?" Framtiden i våre hender har studert forskjellen mellom plastjuletrær og ekte vare.

Her er deres tips:

  • Velg ekte juletrær framfor plast. De er stort sett bedre miljøvalg.
  • Hogg gjerne ditt eget juletre hvis du har mulighet. Dyrkede juletrær gjødsles, og ofte sprøytes jorda med ugressmidler.
  • Velg norske, gjerne lokalproduserte juletrær. Transportavstanden har en del å si for den samlede miljøbelastningen.
  • Kombiner juletreinnkjøpet med andre aktiviteter, eller dropp bilen. Er det langt til butikken, kan bilturen ha mer å si for den samlede miljøbelastningen enn hva slags tre du kjøper.
  • Hvis du velger plast: Unngå helst trær laget av PVC. Velg heller PE-plast. PVC er i utgangspunktet en hard plasttype, som må tilsettes kjemiske mykgjørere for å bli mykt.  Flere av disse mykgjørerne har tvilsomme miljøegenskaper.

Hva med et hjemmelaget og moderne juletre? I dagens interiør er det lov å eksperimentere. Hva med å snekre et juletre av gamle planker eller drivved? Skru fast små kroker og heng pynten på! Mulighetene er mange: Du kan hente flotte nakne greiner eller røtter fra en skog nær deg, skjære ut et tre i finer eller skisse et tre rett på veggen med grønn tape. Bruk fantasien og lag juleverksted!

Transport

Transport: generelle tips

Det er mange måter å transportere seg mer klimavennlig på. Du kan kjøre mer klimavennlig med en fossildrevet bil, kjøpe en klimavennlig bil, kjøre kollektivt, gå eller sykle. Kanskje kan du ved små grep få til en mer klimavennlig transportmiks i hverdagen? 

Dette bildet har vi lånt fra prosjektet TEMPO og presentasjonen Transport og klima, i regi av TØI og CICERO. Prosjektet gir deg funn og fakta om transportmidlenes klimapåvirkning og om hva som skal til for å endre våre reisevaner. Trykk på bildet for å se det i normal størrelse.

bilen dominerer                  

Økokjøring og klimavennlige biler

Fossilt drivstoff i transportsektoren står for rundt 15 prosent av verdens totale CO2-utslipp, og antall biler i verden vil trolig dobles løpet av de neste tjue årene. Derfor må vi bytte ut fossilt drivstoff med klimavennlige alternativer. Å lære å kjøre på en klimavennlig måte kan redusere drivstofforbruket på opp mot 20 %. I tillegg kan du kanskje bli bedre til å planlegge kjøring til jobb, skole og butikk? Kanskje er det mulig for deg å kjøre sammen med noen andre?

Les mer om økokjøring hos Energiråd Innlandet, og test hvor flink du er til å kjøre klimavennlig. På våre sider finner du mer om elbiler og bilparken i Frogn i artikkelen "Transport: jevn vekst i antall ladbare biler".

Kollektivtransport, sykkel og gange

Lokalt i Frogn har vi fortsatt relativt god plass på veiene, men i Oslo og Akershus generelt opplever vi en befolkningsvekst og en transportvekst som gjør det umulig å kompensere med veiplass til at alle skal kunne kjøre hver sin bil til jobb og andre aktiviteter.

Kollektivtransport, gange og sykkel er svaret på både et plassproblem og et klimaproblem. Hvor mye sparer du på å sette deg i bilen for å komme deg til jobben, skolen eller i butikken? Hvis du sykler hver dag, trenger du ikke bruke tid på å trene på kvelden, og tidsforskjellen mellom å bruke sykkel og å kjøre bil er ikke alltid så stor - særlig ikke i rushtiden. Kanskje er litt ekstra planlegging alt som skal til for at du tar pedalene fatt oftere. Finn ut om du kan ta bussen ved hjelp av Ruters reiseplanlegger.

I planprogrammet til byutviklingsplanen for Seiersten, Ullerud og Dyrløkke, har Frogn kommune derfor vedtatt at vi skal prioritere kollektivreisende, gående og syklende foran bilistene. Da gjør vi et tiltak for klimaet samtidig som vi legger til rette for et triveligere bymiljø.

Transport: El-sykkelbyen Drøbak

I Frogn har vi noen tøffe bakker - det går opp fra sjøen i begge ender. I tillegg er det forskjell på folk - noen synes tre km er en kort tur, andre synes det er litt langt enten man går eller sykler. Felles for de fleste av oss er at vi kjører for mye bil og sitter for mye stille. Spør deg selv: hva kan en el-sykkel gjøre for meg?

El-sykkel - hva er det?

En el-sykkel er en sykkel med en elektrisk motor som hjelper til når du tråkker. Det betyr at du kan sykle lengre, oftere og i mer kupert terreng enn du ellers ville gjort - uten å bli svett. Du kan bytte ut bilen med et klimavennlig transportmiddel - samtidig som du er i aktivitet og får mer mosjon enn om du tok bilen. Morsomt er det også.

Tøffe gutter og jenter sykler elektrisk

Verken i Frogn eller i resten av Norge klarer vi som befolkning å nå målet om 150 minutter aktivitet hver i uken. Livene våre legger ikke lenger til rette for aktivitet, og vi har mange hjelpemidler som gjør det fysisk lite krevende å leve.

I Norge er sykkel forbundet med trening, mer enn det er et framkomstmiddel - og når vi nordmenn trener skal vi slite. Blod, svette og tårer. Vi hører følgende argument: "hvis jeg skulle syklet, skulle jeg syklet på en ordentlig sykkel og fått treningseffekten". Så velger man heller bilen og tenker at man i alle fall ikke jukser med treningen der man sitter. Kanskje gjør treningsfokuset at terskelen for å være aktive blir for høy for mange?

Alle trenger ikke melde seg på Birken eller triatlon, men de aller fleste kan vinne mye helse ved å sykle til butikken, skolen eller jobben. Kanskje krever det mot og nytenkning til for å velge en el-sykkel? Du blir i alle fall ikke i dårligere form av det. Du kan til og med koble ut motoren på vei hjem og tråkke deg svett mens du driver 24 kg sykkel framover helt uten ekstra hjelp. El-sykkelen har noe å tilføre oss alle.

Kampanjer og mulighet til å prøve

Norsk Elbilforening, Syklistenes Landsforening og Transportøkonomisk institutt samarbeider  om prosjektet Jobbsykkelen.no for å få nordmenn til å oppdage gledene ved en el-sykkel. De forteller at el-sykkelen utvider grensene for hvor langt unna du kan bo for å sykle til jobb og at to barn i sykkelvogn går som en drøm om du må levere eller hente barn i barnehagen på vei til eller fra jobb. Prosjektet forteller deg også hvor du kan teste en el-sykkel.

Tips til deg som skal kjøpe el-sykkel

1. Det finnes mange forskjellige el-sykler på det norske markedet. Både design og funksjonalitet varerier, og det finnes både hybrid- og terrengutgaver. Prisene varierer gjerne mellom 8000 og 40 000 kr.

2. Motoren på en el-sykkel skal maksimalt yte 250 Watt og ved 25 km/t kobler motoren ut. Du kan sykle imidlertid sykle fortere for egen maskin.

3. Kjøreforhold, syklistens vekt og type el-sykkel bestemmer hvor langt du kan kjøre før batteriet går tomt. De fleste el-sykler kjører fra 4 til 10 mil på fullt batteri, men er det mye bakker eller sterk motvind blir turen kortere før du må sykle selv eller lade på nytt. Du lader ved hjelp av en vanlig stikkontakt og det tar gjerne 3 til 5 timer før batteriet er fulladet. Batteriet sier noe om hvor stor motoren er. Med et 24V 10Ah batteri kan du kjøre kortere enn med et 36V 10Ah batteri.

4. Noen el-sykler kan kjøre i 6 km/t uten at du tråkker - det betyr at motoren kan hjelpe til om du må trille sykkelen, eller at du kan kjøre sakte et sted det er mye folk. Du kan selvfølgelig trille eller tråkke uten motorhjelp, men husk at de fleste el-sykler er tyngre enn vanlige sykler.

5. Med en el-sykkel følger du de samme trafikkreglene som vanlige syklister. Disse reglene finner du her. Vi anbefaler at du bruker hjelm, selv om det ikke er påbudt.

Transport: vekst i antall ladbare biler

483 elbiler og ladbare hybrider triller rundt i Frogn kommune per september 2015. Det legger oss helt oppe på tredjeplass, sammenlignet med de andre kommunene i Follo. Vi er kun slått av de mer folkerike kommunene Ski og Oppegård.

Frogn - et lite stykke verden

Nordmenn reiser fem ganger mer enn det globale gjennomsnittet. Innenlands foregår 80% av disse reisene med bil, og utslipp fra persontransport er også den viktigste utslippskilden i Frogn kommune.

Samtidig har norske skatter og avgifter på biltransport satt oss i en unik posisjon sammenlignet med andre land når det gjelder å legge til rette for gunstige elbilordninger. Ordningene har gjort det norske markedet sentralt for utviklingen av elbilene - så takk til alle dere i Frogn som har kjøpt en elbil. Dere er med på å gjøre overgangen til en ny generasjon biler mulig.

Følg statistikken over ladbare biler i Frogn på gronnbil.no.

Hvor miljøvennlige er elbilene egentlig?

En ny rapport fra Transportøkonomisk institutt "Vegen mot klimavennlig transport" slår fast at seks prosent av norsk vannkraft er nok for å drive en fullelektronisk bilpark. Rapporten er en del av prosjektet TEMPO, der målet var å finne ut hvilke tiltak i transportsektoren som virker: Hva skal til for at vi skal reise mer miljøvennlig? Og hva skal til for at Norges handel skal skje på klimaets premisser? Arbeidet har også resultert i en visuell og lettfattelig presentasjon

Utviklingen i Frogn

I det året som gikk fra september 2014 til september 2015, fikk vi 150 flere ladbare biler i Frognsamfunnet. Per september 2015 er kun 8 % ladbare hybrider, men denne andelen har i samme tidsrom økt betydelig, fra kun 3 % i september 2014. Menn er oppført som eiere av om lag 70 % av bilene, mens virksomheter eier en ubetydelig andel. Dermed har vårt nærinsliv noe å strekke seg etter, sammenlignet med de fleste andre kommunene i Follo.

Frogn kommunes strategi

Frogn kommune har vedtatt en strategi for ladeinfrastruktur, som også inneholder ambisjoner for elektrifisering av bilparken. Strategien er en del av Kommunestyremelding om klima og energi.  

Transport: klimavennlig og kollektivt på fjorden?

Her i Frogn ønsker vi oss helårs hurtigbåt til Oslo i framtiden. Tradisjonelle ferger er foreløpig vurdert som for dyre og for forurensende, men ny og klimavennlig teknologi kan kanskje løse problemene og gi oss båt til Oslo?

Verdens største elektriske ferge begynner å trafikkere Sognefjorden i 2015. Denne saken kan du lese mer om her.

Hurtiglading har tidligere ikke vært mulig på ferger, men i Stockholm har de allerede erfaring med en hurtigladende elektrisk ferge. Etter ti minutters lading kan båten kjøre i en time før den igjen må lades i ti minutter. Hvis fergen er går tom for strøm, har den en dieselgenerator som kan føre den tilbake til ladestasjonen.

Maritime CleanTech West fikk i 2013 støtte fra tidligere Transnova, nå Enova, til å utvikle en hurtiggående nullutslippsbåt. Dette prosjektet finner du mer om her.

"Båtbuss" i til Drøbak?

Ruter satser fossilfritt på fjorden - men lover ingen nye ruter. Les mer om Ruters mål og arbeid for klimavennlige båter her.

Transport: klimavennlig sommerferie

Sommeren innebærer gjerne at vi nordmenn reiser på ferie. Reiser gir oss nye opplevelser og kunnskaper, og bidrar til økonomisk vekst for reisemålene. Transport betyr imidlertid klimautslipp, og vi vil gjerne gi deg noen tips. Kanskje du kan velge mer klimavennlig?

Hvordan reiser vi?

Hvert år reiser om lag 75 prosent av nordmenn på ferie. Vi reiser på litt flere korte feriereiser enn på lange, og vi reiser oftere innenlands enn utenlands. Samtidig forteller SSB at antallet utenlandsreiser øker mer enn antallet innenlandsreiser. Innenlands bruker vi oftest bil, mens fly dominerer på utenlandsreiser.

Kortreist ferie

Den mest miljøvennlige ferien er den du dropper. Ta frem sykkelen og dra på oppdagelsestur i lokalsamfunnet, reis kollektivt, eller ta korte utflukter med bil i nærområdene. En flytur tur-retur London tilsvarer ett år med korte reiser, i følge TEMPO. Vi er så heldige å bo i et område med muligheter for folk i alle aldre. Vet du for eksempel hva som skjer på Oscarsborg i sommer?

Bil eller tog, buss eller fly?

Planlegger du bilferie i Europa, lønner det seg å fylle opp bilen. Reiser du langt og alene i bil, kan det være like skadelig for klimaet som å kjøre med et halvfullt passasjerfly. En full bil er imidlertid langt mer klimavennlig enn et fullt fly, i følge TEMPO. Ta med sykkelen i tillegg, eller lei en der du stopper, så får du mosjon og nye opplevelser på ferien samtidig som du reiser klimavennlig.

På NSBs nettsider finner du en klimakalkulator der du kan beregne utslippene for både bil, tog, buss eller fly mellom strekninger i Norge. Vi har testet ut strekningen Oslo-Trondheim og lekt oss med innstillingene der du kan variere passasjerbelegget. Toget kom stort sett veldig godt ut av sammenligningene, men også bussen gir lave utslipp.

Klimavennlige tips

Framtiden i våre hender har laget en artikkel med tips til miljøvennlig ferie. For eksempel oppfordrer de oss til å dra sjeldnere på ferie og heller bli borte lengre. Da sparer vi miljøet og får mer valuta for karbonutslippene våre. I artikkelen finner du også en link der du kan kjøpe klimakvoter før du flyr.

Naturvernforbundets nettsider finner du en artikkel med linker som for eksempel gjør det lettere å planlegge en spennende klimavennlig togreise i Europa. Naturvernforbundet tipser deg også om nettsider der du kan finne hytter til leie - det er nemlig mer klimavennlig å dele på feriestedet enn å kjøpe ditt eget. Artikkelen forteller deg dessuten hvordan du kan bytte bolig i ferien, med linker til en rekke nettsteder.

 

Investere i grønne obligasjoner?

Oslo Børs er den første børsen i verden som lanserer en egen liste for grønne obligasjoner.

Investorer, selskaper og kommuner over hele verden bruker grønne obligasjoner for å finansiere investeringer i offentlig transport, fornybar energi og andre klimavennlige prosjekter.

Pengene som hentes gjennom grønne obligasjoner skal gå til miljøriktige formål, og Oslo Børs krever en uavhengig vurdering for alle grønne obligasjoner.

Les mer på CICEROs nettsider og hos Kommunalbanken

Klimasatsingen i Frogn kommune

Frogn kommune tar klimautfordringen på alvor. I kommuneplanen fra 2013 har vi vedtatt å halvere kommunens totale klimagassutslipp innen 2030, målt mot 1990-nivå. Det skal vi blant annet få til gjennom å redusere utslipp fra veitrafikk, bygninger og landbruket. Gjennom å redusere forbruket vårt får vi videre ned både utslippene og avfallsmengdene.

Målene for samfunnsutviklingen når det gjelder klima og energi handler imidlertid ikke bare om å redusere klimagassutslippene. Frogn kommune skal også være forberedt på å møte de forventede klimaendringene. 

Hvilke kilder står for de største utslippene i Frogn?

Svarene finner du her.

Relative tall

Vi har ikke sikre tall som forteller hvor mye de enkelte kildene i frognsamfunnet slipper ut. Slike tall har vist seg vanskelig å skaffe - selv for SSB. SSB har imidlertid gjort beregninger som forteller oss hvor mye de ulike utslippskildene bidrar - sett i forhold til hverandre. Denne oversikten forteller oss hvor det er viktigst at vi satser på å få ned utslippene.

Utslippskilder i Frogn

Kildene er satt opp i rekkefølge fra mest til minst klimagassutslipp. Til sammen slipper transportmidlene ut omtrent 80 prosent av klimagassene.

personbiler tunge kjøretøy småbåter andre lette kjøretøy bruk av fluorholdige produkter stasjonær forbrenning (ikke i boliger) motorredskaper jordbruk forbrenning i boliger skip og båter andre prosessutslipp industri og bergverk bruk av løsemiddelholdige produkter

Indirekte og direkte utslipp

Oversikten tar bare utgangspunkt i de klimagassutslippene som oppstår innenfor vår kommunegrense. Det betyr at alle utslippene som vi indirekte bidrar til ikke er med i oversikten. Vi i Frogn og Norge bidrar imidlertid gjerne til veldig store indirekte klimagassutslipp fordi vi har et høyt forbruk av varer som er produser og transportert hit fra andre deler av verden. Et lavere forbruk er et godt klimatiltak for verden, og det skaper mindre avfall lokalt! 

Frogn i år 2100 - det blir våtere og varmere

Naturen forsyner oss med mat, vann og energi. Den regulerer tilstanden i luft og jord, bryter ned avfall og resirkulerer næringsstoffer, er kilde til opplevelse og rekreasjon. Et klima i endring gir nye naturgitte premisser, og samfunnet får nye utfordringer og muligheter. Hvordan Frogn kommune møter utfordringene og mulighetene, har betydning for konsekvensene.

Innen 2100 kan Frogn vente

• at det blir 3,5 til 4,0 °C varmere

• 10 til 15 % mer nedbør gjennom året

• 25 % mer vinternedbør

• 30-60 prosent mindre snø

• flere flommer, særlig sent på høsten og om vinteren fordi nedbøren kommer som regn i stedet for snø

• intense lokale regnepisoder

• surere hav

• opp mot 21 cm havstigning

• økt fare for skred og ekstremvær

• tørkeperioder

Endringene får blant annet konsekvenser for bygg og anlegg, helse, vann- og matsikkerhet, landskap, landbruk og kulturminner.

Klimatilpasning i kommunale planer

Kommunestyremelding om klima og energi tar for seg klimaendringenes betydning innenfor en rekke områder. Den gir oversikt over alt fra fysisk planlegging, der vi må ta høyde for mer vann, til smittevern - med tanke på økt fare for nye sykdommer. Meldingen inneholder lister over tiltak som kommunen kan gjennomføre for å møte et klima i endring.

Andre aktuelle rapporter og meldinger

Stortingsmelding om klimatilpasning i Norge

Norsk nettsted om klimatilpasning: klimatilpasning.no

Sintef-rapport om grønne tak

Sintef-rapport: Klima- og sårbarhetsanalyse for bygninger i Norge

FN klimapanels femte hovedrapport: Et klima i endring

Kommunestyremelding om klima og energi

Kommunestyremelding om klima og energi gir en oversikt over de lokale utfordringene når det gjelder klimagassutslipp og klimatilpasning. Meldingen foreslår tiltak og vurderer hva Frogn kommune kan gjøre.

Meldingen ble vedtatt 16. juni. 2014 og inneholder hovedstrategier som gir viktige føringer for arbeidet med klima og energi. Den inneholder også en strategi for utbygging av ladeinfrastruktur.

Kommunestyremelding om klima og energi finner du her.

Kommunestyremelding om pendling

Kommunestyremelding om pendling ser på hvordan Frogn kommune kan ivareta interessene til dem som kollektivpendler, og hvordan kollektivpendling kan bli attraktivt for flere.

Meldingen ble vedtatt 8. desember og foreslår prinsipper for videre arbeid med kollektivtrafikk i Frogn, basert på innspill fra pendlere og tilgjengelig kunnskap om pendling og kollektivtransport. Prinsippene gir føringer for reguleringsplaner, dialog med andre aktører og lignende.

Kommunestyremelding om pendling finner du her.

Fun facts om klima og miljø

Klimautfordringen er ikke spesielt morsom i seg selv, men vi mennesker kan som regel alltid finne noe å le av. Her er noen sjarmerende fakta innen tema klima og miljø.

1. Mopeden er nummer to på lista over de mest klimavennlige transportmidlene per personkilometer - etter tog og foran buss. Kilde: TØI

2. Kuer i Asia promper mer enn kuer i Europa. Kuene i Europa får nemlig mat som er lettere å fordøye. Kilde: cicero.no

3. Mengden farlig avfall som årlig går til ukjent behandling tilsvarer vekten av 15.200 elefanter. Kilde: loop.no

4. Åtte PET plastflasker = en fotballdrakt. Både Brasil og Portugal har spilt i fotball-VM med drakter av resirkulerte plastflasker. Kilde: The Guardian

5. En buss kan kjøre en halv kilometer på 2 kg matavfall.Kilde: Renovasjonsetaten, Oslo Kommune