Kartleggingsverktøy

Her finner du en oversikt over kartleggingsverktøy som benyttes for å identifisere barn, unge og foreldre i risiko. Kartlegging er en forutsetning for tidlig innsats.

Innhold

Hva er dette?

Her finner du en oversikt over kartleggingsverktøy Frogn kommune benytter seg av for å :

  • identifisere barn i risiko
  • identifisere unge i risiko
  • identifisere familier i risiko

Du finner også en nærmere beskrivelse av utvalgte verktøy.

Nivåoppdelt oversikt over kartleggingsverktøy

 Kartlegging er inndelt på følgende måte:

  • Universell kartlegging (alle) grønt nivå
  • Selektiv kartlegging (gruppe i risiko) gult nivå
  • Indikativ kartlegging (rettet mot person) rødt nivå

 Kartleggingsverktøy som er i bruk for å iverksette universelle, selektive og indikativ tiltak

Nivå

Kartlegging  

Universell  (alle)

Kvellokorps

Helsestasjonskontroller, skolehelsetjenesten, jordmortjeneste,  

Kartlegging av depresjon (EPDS)

Sats 2 og språk 4

TRAS

Trivselsundersøkelser (1 -4 trinn), elevundersøkelser (5 – 7 trinn)

Ungdomsundersøkelse (ungdomsskole/videregående)

ICDP (International Child Development Program) –   samspillsobservasjon i barnehagene

COS  trygghetssirkelen som bakgrunn for observasjon i barnehagene

Registrering av henvendelser til skolehelsetjenesten fordelt på kjønn 

Selektiv   (gruppe i risiko)

Rapportering av skolefraværssaker

Observasjoner av klasser, avdeling, grupper

ICDP (International Child Development Program) –   samspillsobservasjon, i barnehagene

COS trygghetssirkelen som bakgrunn for  observasjon i barnehagene 

Indikativ(person)

Alberta Infant Motor scale

ABC - II

Loggføring ved bekymring

"Den nødvendige samtalen"

"Samtale med barnet"

Barnevernundersøkelser,

Utdypende kartlegging EPDS

Sakkyndig utredning,

Sosiallærer ved enkelte skoler

TO-team

ICDP (International Child Development Program) –   samspillsobservasjon, i barnehagene

COS trygghetssirkelen som bakgrunn for observasjon i barnehagene 

Beskrivelse av kartleggingsverktøy

Her finner du beskrivelser av de ulike kartleggingsverktøyene som benyttes i Frogn

Kartlegging av alkoholvaner / rusmiddelmisbruk

Jordmor benytter kartleggingsverktøyet TWEAK for rutinemessig kartlegging av alle gravide med tanke på alkoholvaner og rusmiddelmisbruk. Kartlegging skal gjennomføres i første samtale med jordmor.

Kartlegging av vold i nære relasjoner

Jordmor kartlegger alle gravide gjennom samtale om vold i nære relasjoner. Helsesøster på helsestasjonen tar også opp voldsproblematikk i samtaler på helsestasjonen i etterkant av fødsel.

Kartlegging av barseldepresjon EPDS

Kartlegging av barselsdepresjon ved hjelp av Edinburgh Postnatal Depression scale (EPDS) gjennomføres rutinemessig av jordmor eller helsesøster på helsestasjonen i Frogn. Det gis tilbud om støttesamtaler når screeningen indikerer depresjon. Ved alvorligere grad av depresjon samarbeider jordmor / helsestasjon med fastlege om videre henvisninger. Sped- og småbarnsteamet ved BUP Follo er da en aktuell samarbeidspartner. 

Depressive symptomer forekommer hos 10 – 15  % av alle nybakte mødre. En depresjon i denne livsfasen kan få store ringvirkninger dersom kvinnen ikke blir tatt vare på. For kvinnens del kan det føre til forverring av symptomer og til at depresjonen varer lenger.

Når depresjon oppstår i perioden etter en fødsel, kan det også påvirke omsorgsevnen overfor spedbarnet og eventuelle andre barn i familien samt forholdet til partneren.

Spedbarn er særlig sårbare. Det synaptiske nettverket i hjernen påvirkes av de erfaringene spedbarnet gjør seg i disse tidlige årene. Det er godt dokumentert at depresjon hos mødre er en sentral risikofaktor for både emosjonelle og kognitive problemer samt språklige og sosiale vansker hos barna.

"Screening for barseldepresjon – en kunnskapsoppsummering" artikkel i Tidsskriftet Den Norsk legeforening

I flere internasjonale studier er det vist positiv effekt av Edinburgh-metoden. Screening for barseldepresjon blir anbefalt i flere land.

Alberta Infant motor scale / ABC-II

Kartleggingsprogram som benyttes av fysioterapeut ved helsestasjonen. Kartlegger motorisk utvikling og fysiologi. Kartleggingsresultatene kan si noe om omsorgssituasjon

  

Den nødvendige samtalen

En kartleggingssamtale med foreldre rundt en bekymring for barnet. Dette verktøyet er særlig tilpasset barnehageansatte, lærere og helsepersonell. Det finnes flere veiledninger til hvordan gjennomføre en slik samtale på en god måte. Nedenfor finner du et eksempel

 "Den nødvendige samtalen"

Det er viktig at samtalen mellom foreldrene og den profesjonelle er planlagt og godt forberedt. Samtalen tar utgangspunkt i en bekymring for et barn basert på konkrete og systematiske observasjoner. Målet med samtalen er å etablere et samarbeid med foreldrene rundt tiltak som kan bedre barnets situasjon og fungering. Det er viktig å ta opp bekymringen med den det gjelder på en respektfull måte, og samtalen krever gjensidig tillit og tålmodighet.

Før samtalen:

  • tenke nøye gjennom hva som skal sies, og hvordan det skal sies. Det skal informeres om hva som vekker bekymring
  • hvem skal delta i samtalen. Det kan være en fordel at to fra personalet deltar
  • lag en liste over punkter det er viktig å få formidlet under samtalen
  • avtal hvem som sier hva
  • avtal hvem som skriver referat, og hvem som skal passe på at dere kommer gjennom alle de planlagte punktene
  • husk at det er en bekymring som skal formidles; ikke en anklage
  • møt foreldrene med en holdning om at de i utgangspunktet vil barnets beste
  • hold fokus på hva barnet trenger og hvordan de voksne kan hjelpe barnet på best mulig måte

Under samtalen:

  • pass på at den/de dere møter også får komme fram med sitt perspektiv på saken.
  • spør om de kjenner igjen de observasjonene dere har gjort
  • gi rom for tenkepauser.
  • uttrykk forståelse for at samtalen kan oppleves ubehagelig, men hold fast på at den er nødvendig. Når det passer, vend tilbake til temaet og de forberedte punktene.
  • bli enige om hva dere har avtalt før dere går fra hverandre
  • skriv et kort referat fra møtet

Etter samtalen:

Det videre forløpet vil avhenge av hva dere kom fram til i fellesskap og hvor alvorlig et eventuelt problem er. Det er vanskelig å gi generelle råd for denne prosessen. Du må sammen med din leder vurdere din bekymring og de ulike handlingsalternativene.

Det kan være lurt å gi den det gjelder noe tid til å tenke gjennom saken. Dersom det etter en slik samtale ikke skjer noe, vil antakelig behovet for en ny samtale melde seg. Samtalen kan forløpe seg over flere møter. Foreldrene skal ha anledning til å ta inn over seg det som er blitt formidlet. Endringsarbeid er prosesser over tid. Avtal derfor ny samtale med foreldrene, for å sikre at tiltakene dere har igangsatt får ønskede effekter.

Refleksjoner etter samtalen:

  • forsto foreldrene bekymringen dere har for barnet?
  • ble det etablert et godt samarbeid med foreldre og realistiske mål for å hjelpe barnet?
  • vil oppfølgingsplanen sikre god nok endring og progresjon?
  • hvordan ser bekymringen ut nå? Er den mindre eller større? Hvorfor?
  • hvordan skal det øvrige personalet informeres og om hva?
  • hvordan har hver og en av dere det etter samtalen?
  • gi hverandre tilbakemelding på hva som gikk bra og hva som opplevdes vanskelig.

Klikk her for å se undervisningsvideo fra Korus-Sør Borgestadklinikken med tittel "Den nødvendige samtalen"

 

Samtale med barnet

En kartleggingssamtale med barnet rundt en bekymring for barnet eller fra barnet. Dette verktøyet er særlig tilpasset barnehageansatte, lærere og helsepersonell.

Det finnes flere veiledninger til hvordan gjennomføre en slik samtale på en god måte. Nedenfor finner du et eksempel

"Samtale med barnet"

Ved gjennomføring av samtaler med barn om sensitive temaer i deres liv, kreves det bevissthet om kommunikasjon og egne holdninger. Det finnes ikke én oppskrift for slike samtaler. Samtalene vil variere avhengig av situasjon, tema og barnets alder og språklige forutsetninger. Det er likevel noen sentrale prinsipper og anbefalte metoder som den voksne bør kjenne til.

Før samtalen:

  • Vær rolig: Barnet kan komme til å fortelle om vonde ting det har opplevd, eller vanskelige situasjoner det står i. Barnet trenger at den voksne på en rolig måte lytter til det som formidles, og at det som blir fortalt ikke blir avvist, bagatellisert eller bortforklart. 
  • La ikke andre barn være i nærheten av denne samtalen: Et barn kan begynne å snakke om temaet når det er andre barn tilstede. Av hensyn til barnet og omgivelsene blir det derfor viktig at du regulerer tid og sted for samtalen. Strukturer samtalen slik at det blir tydelig at han/hun blir tatt på alvor, men at barnet får beskjed om at det skal være alene med deg når temaet skal utdypes. Dersom du ikke har anledning til å ta barnet ut av situasjonen der og da, kan du si til barnet: «Det er fint at du forteller om hva du har opplevd, og dette må du og jeg snakke om alene etterpå». Gjennomfør samtalen så raskt du har mulighet etter prinsippene som er skissert under.

Under samtalen:

  • Sett av god tid til samtalen, da det er viktig å følge barnets tempo: Det kan bli nødvendig med oppfølgingssamtaler og det anbefales derfor ikke å ta samtalen før helg/ fridager. 
  • Plassering: Plaser om mulig barnet nærmest døren. Du bør ikke sitte rett ovenfor barnet, men la heller barnet ha fritt blikk fremover. Da er det lettere for barnet å formidle det som er vanskelig.
  • Klargjør premissene for samtalen med barnet: Samtalen må gjøres forutsigbar slik at barnet vet hva som skal skje, hvordan og hvorfor samtalen finner sted. I hvilken grad du kjenner barnet og har en god relasjon bør være indikator på hvor raskt du kan nærme deg selve temaet. Det kan være nødvendig å bruke tid på å trygge barnet først med småprat/lek.
  • Det kan være lurt at du begynner å snakke i samtalen: ikke legg ansvaret for samtalen på barnet. Det er viktig at du ikke lover at det som fortelles blir en hemmelighet mellom deg og barnet. 
  • Unngå ledende spørsmål: En spontan og fri fortelling er det mest troverdige. Forsøk å unngå lukkede ja/nei spørsmål. Ikke innfør ord som barnet ikke selv har kommet med. Da kan viktige deler av historien gå tapt. Gjenta det barnet selv sier, og si f.eks: ”Kan du fortelle litt mer om...”.
  • Husk at barnet har en rett til å uttale seg, men ikke en plikt: det er viktig at barnet ikke presses til å snakke. Barnet bestemmer selv hva det vil du skal vite, og når du skal få vite det. 
  • Skriv ned det barnet forteller, og hva du selv sier. Dette er viktig for eventuell videre saksgang. 
  • Fortell barnet at det var riktig at han/hun kom til deg. Barn trenger å få tydelig beskjed om at det er lov å snakke om vanskelige ting, og om det som skjer hjemme.

Avslutning av samtalen:

  • Fortell at du vil hjelpe og at du må snakke med noen andre voksne for at ting skal bli bedre. Barnet kan bli engstelig for at du skal fortelle videre til foreldrene. Det er viktig å formidle til barnet at det skal få beskjed om når du eventuelt forteller det til foreldrene, slik at det ikke trenger å engste seg unødvendig. Si til barnet at du skal følge opp dette på en trygg og forsiktig måte. Videre er det viktig å formidle at barnet ikke er alene, og at du kjenner andre barn som har opplevd det samme.

 

Forslag til gode formuleringer og utfyllende informasjon omkring samtaler med barn og foreldre:

Helsedirektoratet / Korus midt -Norge: Barnespor for helsepersonell

Korus -sør, Borgestadklinikken: Den nødvendige samtalen

Åse Langballe (2011): Den dialogiske barnesamtalen, hvordan snakke med barn om sensitive temaer, Nasjonalt kunnskapssenter.  

Sats 2 og Språk 4

Kartleggingsverktøy knyttet til språkutvikling

SATS (Screening Av To-åringers Språk) fokuserer primært på barnets språkforståelse, og består av ti kjente objekter fra barnets hverdag, kartleggingsskjema, foreldreskjema og en veiledning. I observasjonen blir barna bedt om å leke med objektene på ulike måter. I tillegg skal samspill og oppmerksomhet vurderes. Sammen med innkallingen til konsultasjonen får foreldre tilsendt et skjema hvor de blir bedt om å krysse av ordene de har hørt barnet benytte. Resultatet fra kartleggingen sammen med foreldrenes svar på skjemaet, vil danne grunnlaget for vurderingen av barnets språk.

SPRÅK 4 er en systematisk observasjon som avdekker vesentlige trekk ved fireåringers språkferdigheter. SPRÅK 4 består av en enkel bildefolder, en veiledning og et kartleggingsskjema som skal følges etter faste prosedyrer. Oppgavene som stilles er valgt med tanke på å gi et mest mulig helhetlig bilde av barns språkutvikling ved fire år. Den omhandler språkforståelse, setningsstruktur, ordforklaring, billedforståelse, artikulasjon, preposisjoner, adjektiv, følelser, årsak-virkning, rekketelling, tallbegrep, farger, korttidshukommelse og setningsrepetisjon. I tillegg blir barnets samspill og oppmerksomhet vurdert. Viser barn tegn på språkforsinkelser ved dette alderstrinn, er det svært viktig å henvise barnet til videre utredning. Alle de språklige basisferdighetene skal i fireårsalderen være etablert, og det går raskt mot skolestart.

 

TRAS

 

Kartleggingsverktøy:

Universielt nivå: TRAS - observasjon av spåk i daglig samspill
Omtale:

TRAS er et pedagogisk kartleggings-verktøy for observasjon av språkutviklingen til barn i alderen 2-5 år. TRAS bidrar også til kompetanseutvikling av barnehageansatte ved at de blir mer oppmerksom på hvilke fremgangsmåter, forklaringer og utfordringer som påvirker barns utvikling.TRAS er også grunnlag for språkstimulering og tiltakstenkning, og bygger på forskning som dokumenterer språkets sentrale betydning for utvikling på alle områder.

Målsettingen med verktøyet er å formidle betydningen av tidlig innsats, øke kunnskapen om barns språkutvikling samt bidra til at barn som er forsinket i språkutviklingen får riktig og tidlig hjelp. Målsetningen er således sammenfallende med føringer i Rammeplanen for barnehagene og flere stortingsmeldinger.

Målgruppe: Barn 2 - 5 år
Mål:
  • Observere sentrale områder knyttet til yngre barns språklige utvikling.
  • Kompetanseheving for utvikling av språkstimulerende fagmiljø.
  • Observasjon og tiltak hånd i hånd.
Innhold:

Observasjon i daglig samspill ut fra kartleggingsskjema

  • Samspill
  • Kommunikasjon
  • Oppmerksomhet
  • Språkforståelse
  • Språklig bevissthet
  • Uttale
  • Ordproduksjon
  • Setningsproduksjon
Ansvarlig:  Barnehageansatte
Tid og sted:  I barnehagen
   

 

ICDP ( International Child Development program)

International Child Development  Program (ICDP) er et enkelt, helsefremmende og forebyggende program som har som mål å styrke omsorgen og oppveksten for barn og unge. Det retter seg mot omsorgsgivere og skal styrke deres omsorgskompetanse. ICDP-programmet ble utviklet av professor Karsten Hundeide og professor Henning Rye ved Universitetet i Oslo. ICDP-programmet er anerkjent og benyttet av bl.a. UNICEF og WHO.

Nyere forskning viser at barnets samspill med sine nærmeste omsorgsgivere er avgjørende for barnets helhetlige utvikling. ICDP har som sin grunntanke at den beste måten å hjelpe et barn på, er å hjelpe barnets omsorgsperson(er), og at den mest virkningsfulle strategien er å støtte og bevisstgjøre barnets stabile omsorgsnettverk. ICDP setter eksisterende forskning om barn og barns utvikling i system. Programmet har de 3 dialoger og 8 tema for godt samspill, som enkle hjelpemidler for å bevisstgjøre omsorgspersoner på viktigheten av godt samspill med sitt barn for å sikre barnet en sunn følelsesmessig og mental utvikling.

ICDP- programmets mål

  • Å påvirke omsorgsgiverens positive opplevelse av barnet, slik at omsorgspersonen kan identifisere seg med og føle med barnet.
  • Å hjelpe omsorgsgiveren til å bli bevisst barnets tilstand og behov og tilpasse omsorgen til barnets egne behov og initiativ.
  • Å styrke omsorgsgiverens selvtillit.
  • Å fremme en sensitiv og uttrykksfull kommunikasjon mellom omsorgsgiveren og barnet, slik at det følelsesmessige forholdet mellom de to blir positivt og utviklende.
  • Å fremme et berikende og stimulerende samspill mellom omsorgsgiveren og barnet. Berike dets opplevelse av verden.
  • Å utvikle og veilede barnets mestring av de oppgaver som kreves i forhold til andre mennesker og omverdenen.
  • Å benytte og aktivere lokal praksisformer i barneoppdragelse og barnekultur gjennom  lek, spill, sang og felles aktiviteter.

ICDP bruksområder 

  • Som en integrert del i primærhelsetjeneste der forebyggende informasjon og bevisstgjøring av omsorgspersoner vurderes som viktig.
  • I  barnehagen for å berike og utvikle samspill. Førskolelærere og assistenter kan gjennom dette programmet bli bevisst på kvaliteten av omsorgen og på det samspillet som er nødvendig for barnets følelsesmessige stabilitet, tilknytning og utvikling av ferdigheter.
  • I  forebyggende barneverntiltak for å hjelpe foreldre til å hente fram egne ressurser i omsorgen for barna sine.
  • For lærere i grunnskolen for å skape et godt klima i klasserommet og å skape et godt samspill mellom den enkelte lærer og elev, som grunnlag for et godt læringsmiljø.
  • I trening av omsorgsgivere i institusjoner for barn, for å gjøre omsorgsgiverne bevisst på barnas spesifikke psykososiale behov. Dette gjelder både barn under omsorg av barnevernet og barn med funksjonshemninger.
  • I utvikling av minimumsstandarder for menneskelig omsorg for barn som rammes når krisesituasjoner inntreffer: barn som er plassert i leirer eller institusjoner grunnet krig, utvandring, katastrofer, misbruk og traumer, eller forlatte gatebarn.

Link til ICDP Norge

 

COS trygghetssirkelen

Circle of Security (COS) Virginia - Trygghetssirkelen er en manualbasert behandlingsmodell som har som mål å fremme trygg tilknytning. Foreldrene inviteres til å reflektere over barnets atferd, følelser og behov, for å fremme mentalisering og utvikle en mer sensitiv og utviklingsstøttende omsorg.

Trygghetssirkelen er basert på omfattende forskning innen tilknytning og blir brukt over hele verden for å hjelpe barn i aldersgruppen 1-6 år til å bli tryggere, til å utvikle god selvregulering og sosial kompetanse.

Gruppemodellen

COS-gruppemodell er en forebyggende behandlingsmodell som kan være til hjelp for familier med barn i mild til moderat risiko for å utvikle tilknytningsproblematikk. Behandlingsprogrammet består av 12 gruppesamlinger med fire til ti foreldre/foreldrepar. Hver samling varer ca. 1,5-2 timer.

Familiemodellen

COS-familiemodell er en behandlingsmodell som egner seg både for biologiske foreldre, fosterforeldre og adoptivforeldre med barn som har utviklet eller er i risiko for å utvikle tilknytningsproblematikk. Det arbeids med enkeltfamilier over ca. 20 uker, men lengden kan variere noe ut fra alvorlighetsgrad i familiens problematikk. Klipp fra opptak av fremmedromsituasjonen med familien brukes i arbeidet.

Les mer om COS trygghetssirkelen her