Pass på hagerømlingene

Bruk kommunens kvistmottak - men sørg for at ingen hagerømlinger havner der, da de kan spre seg.

Innhold

Har du ryddet i hagen? Har du mye hageavfall du vil bli kvitt, men vet ikke helt hvor du skal kaste det? I Frogn kommune er det gratis for hageeiere å kvitte seg med hageavfallet på forsvarlig og lovlig vis, men vær oppmerksom på hva du kaster og hvor.

Vanlig hageavfall, som grassklipp og lauv, greiner og gamle juletrær, kvist og kvast - fra de fleste arter - kan leveres gratis til kvistmottaket på Heer eller på gjenvinningstasjonene til Follo Ren. Follo Ren har også en egen ordning for henting av hageavfall. Les mer om tilbudet om slikt abonnement her.

Store røtter, stein og grovt hageavfall, samt impregnert tre eller asfalt kan ikke leveres på kvistmottaket, men må leveres på Bølstad. Hagerømlinger skal ikke dumpes på kvistmottaket! De kan leveres i en egen kontainer avsatt til formålet.

Hvordan håndtere hagerømlinger

Frø, blomster, røtter og andre plantedeler av fremmede arter må samles i lukket pose/ søppelsekk. Et generelt råd er å fjerne blomsterstandene før de setter frø. Vær særlig forsiktig ved håndtering av kjempebjørnekjeks, så du ikke får plantesaft på huden eller i øynene.

FAGUS eller Faglig utviklingssenter for grøntanleggsektoren har laga god informasjon om hvordan fremmede arter bør bekjempes. Her kan du laste ned faktaark for ulike arter. Fordypningsstoff for de ulike artene finner du også på Artsdatabanken sin sider.

Her kan du levere hagerømlinger

Blomster, blomsterstander med frø, røtter og plantedeler må pakkes i tette poser/ søppelsekker, eller fraktes på henger med tett presenning slik at de ikke kommer på avveie på vegen til mottaket. Hagerømlinger kan leveres på gjenvinningstasjonen på Bølstad gjenvinningsstasjon og nå også i en egen kontainer på kvistmottaket. Les mer om kvistmottaket her.

Viktig melding: Follo Ren venter stor pågang til gjenvinningsstasjonene når mange skal i gang med hagearbeid i vår. Gjenvinningsstasjonene er normalt åpne, men med strenge smittevernregler, og kan bli stengt på kort varsel. FolloRen ber alle utsette besøk på gjenvinningsstasjonene dersom man er syk, har symptomer eller er i karantene. Les mer om smittevernregler på gjenvinningstasjonene her.

Vi oppfordrer til å holde god avstand og følge generelle anbefalinger når det gjelder smittevern også ved besøk på kvistmottaket.

Hva er en hagerømling?

Fremmedartslista gir en oversikt over arter som er vurdert å ha stor eller meget stor økologisk risiko. Det vil si at artene kan være til skade for det stedegne biologiske mangfoldet i norsk natur. Mange av disse fremmedartene er hageplanter. Vi kaller dem hagerømlinger fordi de skader biologisk mangfold når de kommer på avveie, når de "rømmer" fra hager og parker. I naturen kan de konkurrere ut sjeldne og truete arter, overta store arealer, endre jordsmonnet og føre til erosjon.

Noen arter kan gi forgiftning eller brannsår, og andre arter gjør områder helt utgilgjengelige for annen bruk. Andre planter er vakre prydplanter og ingen fare for det biologiske mangfoldet så lenge de holdes i sjakk.

Dersom du vil beholde disse artene i hagen din, må du sørge for å holde dem innenfor hagegjerdet på en slik måte at de ikke spres. Planter og plantedeler som fjernes må behandles slik at de ikke spres i naturen, og de må ikke dumpes i naturen.

Hagerømlinger å være særlig oppmerksom på

Statsforvalteren (tidligere Fylkesmannen i Oslo og Viken) har i samarbeid med det norske hageselskap og mattilsynet oppdatert en brosjyre om hagerømlinger. Den kan du laste ned her.

Det er også utarbeidet en egen handlingsplan mot fremmede og skadelige arter i Oslo og Akershus som angir hvordan arbeid mot ulike arter skal prioriteres. 

Kjempebjørnekjeks/Tromsøpalme - fortrenger andre planter og har giftig plantesaft, som kan gi brannsår. Hver plante kan produsere 50.000 frø! Vi har heldigvis ikke så mange forekomster av kjempebjørnekjeks i Frogn, men de vi har vil vi gjerne bli kvitt.

Kjempespringfrø - er en vill og vakker plante som vokser i mange hager. Frøene skytes ut fra planten, som dermed kan spre seg raskt. Kjempespringfrø som vokser i nærheten av vassdrag er en særlig risiko. Arten kan spres fort nedover vassdraget, fortrenger andre planer og bidrar til erosjon.

Parkslirekne/ kjempeslirekne - finnes mange steder i Frogn. Den formerer seg med rotskudd og stengelbiter og fortrenger andre planter. Røttene kan vokse 3 meter nedover og 10 meter bortover - og kan i verste fall ødelegge stikkrenner og asfalt. Det er en svært krevende art å bli kvitt, så sørg for at den ikke spres til nye lokaliteter.

  

Hagelupin - konkurrerer ut andre planter og endrer jordsmonnet. Frøene kan overleve 50 år i jorden!

 

Vær også obs på disse: Kanadagullris, russekål, gravmyrt, fagerfredløs, russesvalerot

Vi langs kysten må også passe på at disse plantene ikke spres ut av vår hage: rynkerose, syrin, gravbergknapp, filtarve, mispler og gullregn.

Forbud mot import, salg, nyplanting - og dumping

Sjøl om du kan beholde ev. fremmede arter du allerede har i hagen din, så lenge du holder de i sjakk, er det flere arter du ikke har lov å plante på nytt ut i hagen din.

Oversikt over arter det blei innført forbud mot fra 1.1.2021 finner du her. En fullstendig oversikt finnes i forskrift om fremmede organismer.

Det er heller ikke lov å dumpe hagerømlinger i naturen. Dette regnes som forsøpling på lik linje med annet avfall. På grunn av skaden hagerømlinger kan gjøre på norsk natur kan ulovlig dumping av hageavfall politianmeldes, i henhold til naturmangfoldlovens krav om aktsomhet (§6) og forurensingslovens forbud mot forsøpling (§28).

Kompostering av hageavfall

Hageavfall kan også komposteres i egen hage. Da sparer du både transporten og kan bruke det biologiske mangfoldet som en ressurs i egen hage. 

En kaldkompost er praktisk, men kan tiltrekke skadedyr og være oppalingssted for brunsegl, så vær bevisst hvor du plasserer en kaldkompost.

Hagerømlinger må ikke legges i kaldkompost.

Kompost med god varmgang dreper imidlertid de fleste frø, og prosessen går dessuten mye raskere.

Les mer om hjemmekompostering her.

Tips om fremmede arter

Kommunen ønsker tips om forekomster av fremmede arter i friområder, vegkanter og restarealer. Du kan også registrere det direkte i artsobs sjøl: http://www.artsobservasjoner.no/