Arkivdagen er en felles nordisk dag startet i Sverige i 1998. I Norge ble den første gang markert i 2001.
- Hensikten med arkivdagen er å vekke interesse for arkivene som samfunnets minne – både for fortid og framtid, sier Vegard Arnesen, arkivleder i Frogn kommune.
Folloarkivet
Frogn og Oppegård samarbeider om et felles arkiv, Folloarkivet, for kommunenes historiske arkiv. Arkivet har lokaler i Kolben på Kolbotn.
- Frogn er i gang med et stort ordnings- og katalogiseringsprosjekt for deler av sitt historiske arkiv. Kommunen har ansvar for å ta vare på og tilgjengeliggjøre historisk arkivmateriale for kommunens innbyggere og andre interesserte. Dette er et lovpålagt arbeid, påpeker Arnesen.
I løpet av 2012 og 2013 vil store deler av Frogns historiske arkivmateriale ordnes og katalogiseres, og dermed gjort tilgjengelig for innbyggerne i Frogn og andre interesserte.
- Dette er et omfattende arbeid, med materiale både fra før og etter kommunesammenslåingen i 1962, sier Paul Sporsheim, leder for avleveringsprosjektet.
Mye historie
- Arkivmateriale gir mange innganger til samfunnsutvikling, økonomisk og politisk historie, sosialhistorie og personalhistorie, sier Sporsheim, som også har Einar Anderssen og Solveig Grøndalen med seg i avleveringsprosjektet. I temaet “protest” kan man i arkivene finne alt fra husokkupasjon, demonstrasjoner og lenkegjenger, til mer moderate opprop, blogger og leserinnlegg i aviser. Et dypdykk i arkivene rundt i landet gjør veien kort til større og mindre saker, der innbyggere i alle aldre protesterer.
Også i Frogn finner vi saker der innbyggere har protestert. Her har vi et knippe smakebiter på hvordan protester har kommet til uttrykk i Drøbak og Frogn.
Både for og i mot kommunesammenslåing
Drøbak og Frogn ble sammenslått til Frogn kommune fra 1. januar 1962. Prosessen med kommunesammenslåinger i Norge startet på 50-tallet og var et nasjonalt anliggende ved at mange små kommuner ble innlemmet i store kommuner eller slått sammen til større enheter på 60-tallet etter råd fra Schei-komiteen. I Frogn og Drøbak var det motstand blant enkelte, mens andre var for sammenslåingen. Både avisutklipp og underskriftkampanjer er blant mengden arkivverdig materiale fra den gangen.
Lindealleen på 70-tallet
Det er ikke bare i år at lindealleen i Drøbak sentrum har engasjert byens innbyggere.
Også på 1970-tallet engasjerte folk i Drøbak seg for lindealleen i Kirkegata, som da var i dårlig forfatning. Med utgangspunkt i den nasjonale “plant et tre-aksjonen” i 1977 lagde Drøbak sin egen variant kalt “vern et tre-aksjonen” hvor lindealleen sto i sentrum. Verneforeningen Gamle Drøbak viste da som nå et stort engasjement for saken og i et brev til formannskapet beskriver foreningen problemet sett fra deres ståsted.
“I de senere år har biltrafikken, særlig den uhemmede parkering mellom trærne, og den ukontrollerte inn- og utkjøring til Bankløkka, så godt som tatt knekken på store deler av alleen. Det skulle ikke være uoverkommelig å få satt alleen i presentabel stand og således gi den en sjanse til å overleve.”
“Vern et tre-aksjonen” førte til et vedtak om opprustning av Lindealleen.
Engasjementet for alleen finner vi spor etter i kommunens arkiver i form av politiske vedtak og administrative dokumenter, og ikke minst i avisartikler, leserinnlegg, blogger og verbale diskusjoner. Det siste vedtaket er fra i høst da formannskapet vedtok å plante ny allé med tresorten Pallida Lind som erstatning for trærne som ble fjernet i sommer.
Protesterte mot nedleggelse av postkontor
Det var en bølge av nedleggelse av postkontor på slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet. Postverket surfet på en rasjonaliseringsbølge, og mange viste motstand med opprop og frustrerte leserinnlegg i aviser. Argumentene som kom til uttrykk var blant annet at mange var redd for å miste det lokale postkontoret, og med det en av bærebjelkene i lokalsamfunnet. Fra før forsvant jo skoler og nærbutikker.
Vi viser noe av dette gjennom opprop som ble rettet fra forskjellige deler av Frogn, blant annet fra Dal. Som en vedlagt beskjed til ordføreren fra en av initiativtaker hvor enkelt og greit står: “Det kan vell ikke være tvil for noen at Postkontoret bør ligge ved Dahl”.
Totalt ligger det 327 underskrifter mot nedleggelsen i kommunens arkiver.
Underskriftkampanje mot nedleggelse av skoletannpleien
Foreldrerådets arbeidsutvalg ved Sogsti skole sendte i 1974 en henstilling til formannskapet om ikke å sløyfe bevilgningen til skoletannpleien i Frogn. Dette var en moderat protest i et nedtonet brev, men vedlagt lå det ikke mindre enn 165 underskrifter fra foreldre og foresatte.
Elevaksjon - henstilling/ønske til ordfører
Også den yngre garde har engasjert seg opp gjennom årene, og i forbindelse med valget i 1995 skrev elevene ved Seiersten ungdomsskole et brev til ordfører Bjørn Loge med følgende ordrette ordlyd:
“Kjære ordfører! Vi i klasse 7D ved Seiersten ungdomsskole ville satt stor pris om du ville vurdere våre ønsker. Dere i kommunen bør jobbe med disse sakene:
Mere informasjon om idrett og belysning ved Ullerudbanen. En større svømmehall er også ønskelig. Du bør også tenke på de eldre, bevilge mer penger til Grande eldrehjem. Vi må også ha bedre gatebelysning.
PS. Håper vi får en positiv tilbakemelding, forresten gratulerer med valget. Du er hjertelig velkommen hos oss å snakke om disse tingene. Hilsen 7D på Seiersten ungdomskole”.
Vi et ikke om ordføreren besøkte skolen eller svarte på brevet, men han ble nok uansett sjarmert.
Vil du vite mer om de eldre arkivene i Frogn, gå gjerne inn på Folloarkivet